Huskelapp!

Dette er en kjedelig blogg, bare en oppsummering av hva vi gjorde i Costa Rica og hva ting koster (prisene er angitt pr pers), man glemmer sånt så fort. Men det kan jo være nyttig å vite hvis noen har tenkt seg dit, noe vi forøvrig anbefaler på det varmeste. Man må ikke kunne spansk engang, selv om det er en klar fordel.

San Jose

Et gjengrodd hus i et bedre strøk av byen

San Jose er ikke en særlig spennende by å tilbringe tid i, men er et sentrum for transport i Costa Rica, så man må gjerne innom hvis man vil ta de vanlige bussene. (Det går naturligvis turistekspresser, men de er mye dyrere - og mye raskere. Har man dårlig tid og hvis penger ikke er noe problem er det bare å kjøre ekspress.) Det er noen museum man kan besøke, men som turist er det ellers ikke så mye å finne på i den byen. Og ja, det er en del mindre hyggelige strøk her. Man kan faktisk stole litt på Lonely bibel... Sentrumsgatene er helt ok, men du skal ikke langt avgårde (sidegater) før det blir litt uggely.

Begge sidene av Costa Rica er visst ok å besøke, Stillehavssiden er mer utbygd for turister, og full av amerikanere - etter det vi har hørt. Det hørtes ut som det er sydenstemning der, med McDonalds og McHotels og McBeaches og McDiscoteques. Det er nok dermed også dyrere på den siden av landet. Vi dro til den karibiske kysten i stedet, først til Cahuita. Bussen fra San Jose kom på ca 50 kr., turen tar noe over fire timer og man finner bussen på den karibiske bussterminalen i San Jose. Det er flere bussterminaler i byen, men ikke vanskelig å finne fram, bare gå nordover etter Calle 5, eller ta en taxi. Tilfeldigvis bodde vi på et OK hotell ikke langt fra bussterminalen, Hotell Europa. Det er bra dealer å få der på nettet noen ganger. Vi betalte 750 kr for to netter, inkl frokost, og så fikk vi gleden av å oppleve The Cosmopolitan Room! Fantastisk, må sees. Utepils og evnt en pizza på Grand Hotel rett overfor teatret i sentrum er litt dyrt men deilig. Nesten verdt det bare for å strene inn i den fasjonable lobbyen og benytte doen (damer) Fabelaktig!

Cahuita

It's REALLY cheap!

Cahuita er bitteliten, så man må være glad i å slappe av for å være der over tid. Anbefaler å finne et sted å bo nede ved sjøen, det blir varmt og uten et vindpust oppe i "byen". Det er mulig å bo ganske billig hvis man vil (felles bad, og man er nede i 15-20 dollars natta), men vi bodde i andre etasje, helt i strandkanten til 40$ natta på Jenny`s. Det var nok noe overpriset, ingen TV, ingen AC, men skitt au. Vi hadde kjøkken, privat bad, Sloths i palmene, havutsikt og bris! Det er haugevis av plasser å bo, utenfor byen er det rekker av dem, så jeg kan ikke tenke meg at det er nødvendig å reservere noe på forhånd. ATM ved bussholdeplassen.

Spiderwoman

En finfin spasertur tar man i nasjonalparken sør for byen. Gå i hovedgata, med havet på venstre hånd og du kan ikke bomme. Det går en bred, fin sti inne i skogen ved stranda. Der inne kan man gå 4-5 kilometer (ca 8 km helt rundt) og da vil man støte på aper og sommerfugler (blå Morpho!), slanger, vaskebjørn og maur og krabber og svære edderkopper og firfirsler... det er bare å holde øynene åpne. Det er lett å gå, og man kan bade hvis man føler for det, på billedskjønne strender aldeles alene. Det er gratis å gå inn i parken fra Cahuita, men man oppfordres til å donere litt penger - så mye man synes det er verdt når man kommer ut igjen. Man kan ta bussen tilbake til Cahuita ved å gå opp til veien i stedet for å bare gå tilbake. Vi møtte fyren som driver et hotell i næreheten av denne andre inngangen til nasjonalparken, en tjukk, jovial eksilitaliener, og man kan jo stikke innom der for en øl mens man venter på bussen. Det er forøvrig inngangsbillett hvis man går inn i parken den veien. (Puerto Vargas)

Puerto Viejo
Når man er lei av Cocos Bar kan man dra til Puerto Viejo, som er litt større. Bussen fra Cahuita koster under en 10er og går hver time og tar en halvtime. Siste buss går sånn ca. 19:00.

I Puerto Viejo kan man leie seg en lang rekke aktiviteter. Vi er ikke så veldig aktive men vi tok oss en Canopytur - dvs Ziplining. Les om det i bloggen! Kostnaden var 55 dollars. Senere ble vi med på en seiltur, 60 dollars. Verdt hver krone...

Av gode restauranter kan vi anbefale Sushien på Chili Rojo. The Beach Hut er også bra. Ellers er det Sodaer (billige restuarnter med "tipical food" - lokal, enkel mat) overalt. TexMex er rølpepøbb, mens Cafe Viejo har de beste, sterkeste drinkene! Det finnes hippe kafeer der man kan se verden rusle forbi (det er mye rusling i P V), hippe kafeer er dyrere enn hole-in-the-wall ølsteder her, som overalt ellers. Det er mye happy hours! Noen ganger hele kvelden...

Overnatting kan man gjøre dirt cheap - sove i hengekøyehotell hos Rocking J's til 3-4$ natta, inkludert låsbart skap - eller drit dyrt i luftkondisjonerte bungalows på stranda til 150$. Og alt i mellom, det er massevis av overnattingssteder. Vi bodde i mellomskiktet, i jungelen med basseng til 40$ natta.

Ta med pass ved reiser til/fra San Jose, det kan være kontroll ved checkpointet mellom Puerto Viejo og Cahuita.

By the pool...

Priser
Noen priser det er verd å huske:
En øl i butikk: 6 - 8 kroner (det er pant på flaskeøl!)
Middag i en soda: 25-40 kr (for maten)
(Vi har ikke hatt noe trøbbel med magen!)
Øl ute, flaske: ca 12-15 kr.
Overnatting 30-40 dollar, da kan man også få svømmebasseng.


Puerto Limon
Puerto Limon er en shabby havneby, ikke turistifisert i det hele tatt. Lite å se der, men er man interessert i shabbiness er det mye fint å hvile øynene på. Bussen mellom Puerto Viejo - Limon koster ca 18 kr , 1,5 timer. (Det er billettkontroll ofte! Ikke snik! ;), siste buss tilbake går 18:00. Taxi koster 270,- en vei, 430,- tur/retur hvis man har et kortvarig ærend, avtal prisen med sjåføren før avgang.

Vulkan: Poas
Det er flere aktive vulkaner i Costa Rica, vi besøkte to av dem. Dagstur fra San Jose til vulkan Poas: Ta buss fra Coca-Cola-terminalen kl 08:30. Bussen er godt merket, bare gå helt innerst i terminalen (den er ikke stor, nærmest en snuplass for busser). Turen tar ca to timer, inkl stopp ca 20 min før man er framme. Kr 55 pr pers. Retur 14:30. 10 dollars i inngang (1000 colones for de lokale! (12 kr)) Organiserte turer går kjappere, men koster mye mer og kan gi kort kratertid. Dessuten får man ikke smaken av virkelighet bussen gir. Pakk fleece, regntøy og paraply. Det kan bli vått og kjølig på 2750 meter. Tar man sneglebussen så ta med bok og kortstokk også, hvis det regner og ikke er utsikt blir det mye dødtid!

Vulkan: Arenal
Buss San Jose - Fortuna, fra den nordre bussterminalen. Ca 28 kr pr pers. Tar 5,5 timer, ta dyr turistbuss hvis man har dårlig tid. I Fortuna kan man leie seg all verdens underholdning - rafting, hiking, ridning, canopy, firhjulinger og tohjulinger. Tur for å se på vulkanen er selvsagt obligatorisk. Det er vanlig å se lava. Det er lavsesong i sept - okt og prisene er lava.. eh.. lave. Utenom denslags aktiviteter er det ikke stort å finne på i Fortuna utenom å sløve ved bassenget og lure på hva man skal ha til middag, mens man kikker på vulkanen som med ujevne mellomrom slipper ut en røyksky, som om den koser seg med å langsomt røyke en sigar.

Man kan ta snarveien fra Fortuna til Puerto Viejo med minibuss med opptil 8 pers (vi var 4) 45 USD, 5 timer. Vel verdt pengene! Da slapp vi retur til San Jose, med høy sannsynlighet for å måtte overnatte, samt den etterhvert drøye turen fra S J til P V. Det er stor forskjell mellom å reise en hel dag og å dra tidlig på morgenen (05:30) og være framme midt på dagen.

Grensa mellom CR og Panama ved Sixaola. Spooky!

Så fornøyde ble vi med minibuss at vi kjøpte tur fra Puerto Viejo direkte til Bocas del Toro (Panama) også (35 USD) Vi var alene i bussen- taxi altså :-) Da ble vi fraktet til Sixaola, geleidet over grensebrua, ny buss til Almirante, videre i boat-taxi ut til Isla Colon. Kunne godt gjort det til godt under halve prisen, men hjelp for et prosjekt!

Kanskje dette kan være til nytte for noen, hvem vet.


En stor takk til Papen og Tante Elsie: I steden for å pusse opp kjøkken ;-) har vi til nå:
Lekt i jungelen med ziplining (110 USD)
Seilt med seilbåt, snorklet og sånn...(120 USD)
Vært på vulkanutflukt i Arenal inkl hotsprings og waterfall (50 USD)
Tatt en båttur rundt i Bocas del Toro -arkipelet, med delfiner og kritthvite sandstrender på øde øyer (50 USD)

Oppdatering fra Panama (og ørehistorier) følger senere....

Sushi, zip-lining, snorkling, seiling, slanger og busspredikanter.

Sushi

Dette har ikke vært en normal arbeidsuke akkurat. Som rike mennesker på tur skal, har vi lekt litt. Tirsdag gikk vi en tur til en strand et par kilometer unna. På veien hjem fant vi ut at det var på tide med en tur i tretoppene, så vi bestemte oss for å kjøpe en. Beslutningen måtte feires og vi inviterte hotelleierne på et par glass Highland Park. Så dukket en kompis av dem opp, en skikkelig pirat med tattiser og seilbåt. (Han hadde en tatovering av kona på den ene skuldra, avbildet med en diger kniv i den ene hånda og et blødende hjerte i den andre. Hans hjerte, sa han). Han var nyankommet gjennom Panamakanalen og skulle begynne med turer på atlanterhavssida igjen. Vi betalte depositum med beskjed om å møte opp i tide på torsdag. Alt dette planleggingsarbeidet (og whiskyen, uten tvil) fikk oss i såpass godt humør at vi bestemte oss for en tur på byen, alle fire (kaptein Johnny hadde ikke tid), og derr.... fikk vi den aller beste sushien vi noensinne har smakt. Ikke vet vi hva de gjør med risen, det kan virke som de KJÆLER den kokt, og fisken... var fersk. Wasabien var forkledt som et grønt blad, mens den røde, skarpe ingefæren var formet som en blomst. Deilig, med tørr hvitvin til. 4 glass hvitvin, guacamole og kjeks til forrett - 250 kr til sammen. Gjedd førr pængan! Det aller mest fancye flaskevannet å få er forresten Voss... Chili Rojo – antagelig den beste resturanten i byen. Dessuten har de et “Takk for at du ikke røyker marijuana”-skilt i oppgangen, det viser vel at dette er en posh restaurant, eller hva?

Zip-lining

Bremsehanske!

Dagen etter, bright and early, ut i skogen, opp i trærne. Langs kabler høyt oppe i regnskogen kan man skli omkring, festet i en klatresele og med bare en forsterket hanske som brems. (Bremsing var stort sett unødvendig.) 42 meter oppe var den høyeste plattformen etter hva guidene fortalte. Det så sånn ut også. Moro var det, men ikke en måte å se dyreliv på. Man bare sklir gjennom skogen.... med god fart av og til. Ca midt i rundturen, det var 14 liner å forsere, møtte vi kun et langt tau og en, for Hilde, avgrunn som man skulle kaste seg over som en annen Tarzan! The only way over.... Artig! Litt av en måte å starte dagen når man er litt uggen av en Higland Park eller to for mye.

Kvelden ble tilbrakt i stillhet med US open og kriminalliteratur- man blir sliten av å leke.

Seiling og snorkling

Dagen etter var det ut for å seile med kaptein Johnny og et pussig ensemble mennesker: En haifisker fra Jamaica, som fungerte som kaptein når Johnny hadde andre ting å ta seg av - som f.eks å dele ut øl og vannmelon og denslags, en fyr fra Arizona, en Italiener som hadde med seg to italienere til, og to unge damer fra Canada. Alle (unntatt en) av de hvite gutta var omfangsrike og den tjukkeste av dem hadde selvsagt den minste badebuksa. Det var naturligvis en av italienerne Det viste seg at denne gjengen var eiere av diverse restauranter og hoteller i området, og var ordentlige røvere med tall stories to tell fra de sju-åtte-ni hav de hadde seilt på. Og haifiskeren hadde jo saker og ting å berette om, vel, haifiske. Han kom også med gode råd om man skulle oppdage en hai mens man var ute og svømte – det er ingen vits å prøve å svømme unna. Stirr haien i øynene og PLUTSELIG: Gjør deg stor! Prøv å se farlig ut! Sikkert lettere sagt enn gjort. Stig følte seg som en skinnmager, bleik pusling i dette selskapet. Gutta var coole, ikke tvil om det.

Siden det ikke var noe vind måtte vi gå for motor ut til revet for å snorkle, men det er jo greit. Fikk sett to flotte stingrays på 4-5 meters dybde, mens italieneren i den minimale badebuksa var ute og skjøt seg middag med harpun. Vi rundet av kvelden med en ny ladning sushi, på en annen restaurant. Ikke HELT samme nivå som Chili Rojo. Chili Rojo var stengt, antagelig av utmattelse. Puerto Viejo hadde i dagevis vært full av US Marines fra USS Iwo Jima, på R&R. Båten lå i Limon og har et mannskap på over 1.800 og det virket som om alle sammen sto i kø utenfor den eneste minibanken her i byen. Og de skulle jo ha mat & drikke alle sammen.

Buss m/ predikant
Vi tok en tur til Limon lørdag. Det er en havneby uten noen turisttrafikk – det er ingenting å se der, bortsett kanskje fra en øy utenfor havna der Columbus visstnok ankret opp siste gang han var over. Lokalbussen tar mellom 1 time og 20 min og 1 time og 40 – kommer litt an på hvor full den er og hvor mye det regner. Det er nesten ingen turister på bussen – ingen vil til Puerto Limon. Da vi kom fram gikk vi ut av bussterminalen og nedover gata. Vi så oss godt for før vi skulle krysse gata (alltid lurt i en ukjent by), så går et kvinnfolk forbi oss og Hilde sier “ vi følger etter lokalbefolkninga” – og det hører dama og svarer på norsk. Eller svorsk – men mest norsk. Hun bor i byen og kan berette at det kommer få nordmenn dit, og at det ikke er noe å se i byen, men man kan jo ta en tur innom markedet og gå langs the sea wall. Så det gjorde vi. Det er første gang vi har hørt skandinavisk på turen.

På veien hjem kom det inn en fyr på bussen i bussterminalen i Cahuaita og holdt en liten preken. Han fortalte hvor viktig det er å åpne hjertet for Kristus, og at han (Kristus, altså) kommer tilbake meget snart. Predikanten så ut til å være MEGET overbevist om dette selv. Sånn går det når man kjører med både for- og bakdører åpne på bussen – man kan få kristninger ombord i gjennomtrekken. Da han var ferdig var det et fåtall som sa “es verdad!”, og så forsvant busspredikanten ut i mørket igjen og bussen kunne kjøre videre.

Slanger
Nå er vi hjemme i jungelen igjen og skriver blogg. Hilde har funnet to slanger i juccapalmen ved bassengkanten, men de er visst ikke giftige. De spiser utelukkende frosk kan hotellvikaren berette, og det ser dårlig ut for den grønne frosken som befinner seg i samme palme...

Ellers: Lilo har spist hatten min, mens Gucchi er på vestkysten med mor og far.


Ps; man høster bananene grønne her også. Henges opp ved bassenget og modnes der. Pass på så ikke vaskebjørnen tar for mange:-)

My wife is in a wheelbarrow

"My wife is in a wheelbarrow" sier fyren med de ru håndflatene som nettopp har kommet bort og hilst på oss. Det er lørdagskveld i Puerto Viejo og masse folk ute. "She broke her leg, it's three more months before she can stand on it again" forsetter han. Vi er gringos og lyser naturligvis dollars, men vi vet at dette stemmer - vi så fyren da vi ankom byen for noen dager siden. Vi sto i det luftkondisjonerte avlukket med minibanken i da han gikk forbi, med kona i trillebåra. Hun hadde det ene benet inntullet i en imporivsert støttebandasje, stikkende ut i fartsretningen. Hun holdt i en lang plankebit de antagelig skulle frakte et eller annet sted.


Men det var ikke det føste han sa. Han innledet med å kritisere måten jeg satt på, jeg hvilte en albue på bordet og støttet haka i hånden. "Why you sit like this? You not happy?" spurte han. Jeg forklarte at jeg bare satt å så på folk og ikke var deprimert i det hele tatt, men det var visst ikke god nok forklaring. "Do you have a job?" Joda det hadde jeg da, forklarte jeg, uten å begynne å forklare at jeg var på permisjon - i ett år. Det hadde nok bare forvirret. "And your woman, does she have a job?", spør han og nikker mot Hilde. Joda, hun har da det, svarer jeg. "And still you sit like this?!" sier han, nesten fornærmet, og det er da han forklarer sin egen situasjon, om kona i trillebåra. "It's true, do you want me to get her? She's over there." Han peker, men jeg forklarer at det ikke blir nødvendig. Jeg skjønner jo at han vil ha penger, og syns han fortjener det. Han får noen kroner og en sigarett, han takker pent og forsvinner.

I dag så vi paret igjen da vi gikk til byen, på samme sted vi så dem første gang. Kona satt allerede i trillebåra, og mannen forsvant under brua over den lille elva som markerer grensa for sentrum. Mannen hadde unlatt å nevne at de tydeligvis bor under der. Jeg husker min avskjedsreplikk: "I hope your life will turn out better in the future". Forstår blikket han sendte meg etter det utsagnet bedre nå. Mulig det vanker noen flere kroner fra oss hvis vi ser dem igjen, om ikke annet som kompensasjon for å måtte høre en såpass idiotisk replikk.

Hilde leser i "boblebadet"

Vi bor på den andre siden av den samme brua, borte fra sentrum. Sentrum slutter meget brått ved brua, bortenfor er det bare spredt bebyggelse, og strand, naturligvis. Tilbaketrukket et par hundre meter fra veien er det et lite leilighetshotell med tre rom, alle med eget kjøkken. Her er det basseng og en slags jacuzzi og herligheten koster 250 kr natta - antagelig en svimlende sum for mannen med kona i trillebåra, men helt OK for oss. Jungellyder er det nå om kvelden, "whoop, whoop, whoop" i ett kjør fra en frosk og av og til en "mmææh", antagelig fra en annen frosk og en sjelden gang et sett med klikkelyder som ligner på lyden av et eller annet treinsturment, men er et for oss ukjent dyr. I bakrunnen er det evige tinnitusaktige suset fra gresshoppene. Hilde går rundt med lommelykt og leter etter frosker og gresshopper i beplantingen ved bassenget, vi har sånne flotte, grønne frosker boende. "Don`t touch the little ones-poisonous!" fortalte eieren av stedet (fra Montreal) første kvelden. Den kvelden fikk vi forresten et lekkert tilberedt måltid servert ved bassenget med masser av tropiske blomster både som bordpynt og "in natura" rundt oss. Vi var de eneste gjestene, og de første "proper guests" som har fått servert middag etter at de overtok og pusset opp stedet. Noen vil nok mene at det var rimelig romantisk :-)

På lørdagskvelden var det ellers fullt party i byen. Marihuanalukta lå tett, det røykes ved disken på utestedene. Det er jo ikke så nøye, men jeg blir litt irritert over dusten som syns det er nødvendig å spørre meg fire ganger i løpet av fem minutter om jeg vil ha "coke, weed?" Men stemningen er god, det er livemusikk, reggae naturligvis, og senere noe god-damn-hippie-greier med synth, congas og sitar. Sitaristen (heter det det?) er usynlig der han sitter på gulvet, bare de forreste fem ser noe annet en sitarhalsen og kanskje noen hårtuster, men det er tydeligvis litt av hippigreia. Rett foran scena er det forresten et skilt som peker til et annet sted - Johnny's place - det er bare å følge pila og gå 100 meter står det! Dette skiltet stengte for øvrig for utsikten til vokalisten i bandet som spilte først for en god del av publikum. Det er i det hele tatt avslappet steming på det meste, også konkurransen mellom utestedene ser det ut til. Konsertlokalet hadde forresten ingen yttervegger. Hva skal man med det når det aldri blir under 24-25 grader om natta likevel? Dessuten blir røyken fra sigarettene og jointene luftet ut i en fart!

På et banner bak scena sto det at konserten var en del av en slags festival. Jeg svevde lenge i den villfarelse at det var astronomi med i bildet i denne festivalen, selv om jeg syntes det var litt pussig: Musica, arte y astronomia? Hmmm, det høres jo litt pussig ut, men ingenting er jo umulig. Det var først da gitaristen flyttet seg litt jeg skjønte at det selvsagt var gastronomia det handlet om. Så feil kan man ta når man selv er glad i glane på stjernene. Etter konserten gikk vi rundt i byen, det var fullt kjør med livemusikk, diskotek, tivoli og matservering, selvsagt (Gastronomia!) etc, etc. De som ikke hadde råd til å drikke på pubene - eller kanskje de ikke ville, hva vet jeg - hadde sin egen lille private fest ved den parkerte bilen sin. Der ble det servert drinker og det ble danset i gata. Som sagt lukter det weed overalt, men FYLL - det har vi til gode å se. Ikke engang turistene er drita. Jeg tenker med gru på Trondheim en fredags- eller lørdagskveld...

Jeg (Stig) har swimmers ear - smertefulle greier, men det begynner forhåpentligvis å gi seg nå. Hvis jeg ikke hadde hatt det, ville vi nok vært i byen i kveld også i stedet for å sitte her i jungelen og skrive blogg. Det korte, korte mathjørnet: Vi har vært en tur inne i byen i dag også. Spiste middag- helgrillet svin med salat og stekte poteter. Godt nok.