Sørvest-Bolivia

Før vi dro til Potosi og rotet rundt i gruvene der, var vi på en rundtur i sørvest-Bolivia. Det var en fantastisk firedagerstur og selv om det var mye bilkjøring var det ikke et kjedelig øyeblikk. Kjøreturen foregår stort sett i ørkenlandskap på grusveier, i en jeep, naturligvis. Vi tok utgangspunkt i Tupiza, som er en liten by noen mil nord for grensa til Argentina. Vi tok inn på det beste hotellet i byen - man er jo i Bolivia og her er luksus billig. Det er svømmebasseng, utsikt fra taket, stort rom, eget bad. Det viser seg å komme til nytte, høyden (3160 moh) begynner å plage i alle fall Stig en liten smule. En dags timeout med hvile og nærhet til toalett viser seg nødvendig.

Ved bassengkanten - et liv i luksus

Men etter et par dager er vi klar for nye eventyr og booker rundturen.Vi delte en Jeep med et annet par, det viste seg å være et par svært hyggelige tyskere i slutten av 20-årene, Gordon og Christina. Vi skulle dele bil og rom de nærmeste 3 nettene og 4 dagene, mens vi kjørte omkring og så på Bolivia. Marcello var sjåfør og guide, fåmælt, men kunne svarene på alt vi spurte om.

Første dag var som en transportetappe å regne, vi kjørte bil i mange timer, ble kjent med tyskerne og så ut av vinduet. Landskapet er fabelaktig. Vi beveger oss hele tiden i høyder mellom 3500 og 4700 moh. Etter en stund stopper vi og spiser lunsj, mens vi ser på beitende lamaer. Lunsjen var i overkant god, det viste seg at kokken ikke klarte å holde samme standard resten av dagene. Vi kjørte i et følge på 5-6 jeeper, god adskilt for å unngå hverandres støvsky der det er tørt. En av bilene brøt stadig sammen, det var et elektrisk problem skapt av korrosjon fra alt saltet kablene blir utsatt for på saltslettene vi skal komme fram til siste dag. Denne jeepen hadde klistermerker på sidene som hevdet at den kom fra turoperatøren som er det beste valget for en sånn tur, men vi tviler...

Vi kjørte opp på en fjelltopp dekket av sand. (El pasaje del diablo) Et skummelt øyeblikk trodde vi at jeepen skulle velte, det er bratt og mye sand og vi må rygge litt på kanten. Vi turistene er litt bekymret, men i ettertid mistenker vi sjåføren for å ha prøvd å skremme oss med vilje. Og det klarte han; Hilde var klar til å kaste seg ut av bilen! Men utsikten var fin.

Hold på hatten!

Vi var også innom en bitteliten spøkelsesby (alle er ute for å gjete lamaene sine, antagelig) som er provinshovedstad. Den minste hovedstaden vi har vært i. Ikke lenge før mørkets frambrudd er vi framme der vi skal overnatte. Det er enkle forhold. I en liten landsby innkvarteres vi i en lav murbygning med et soverom med fem senger i, delt toalett med de andre i følget. Ingen dusj. Det er bespisning i et udekorert betongrom. Men utsikten omkring landsbyen er flott. Og når vi oppdager at den lokale butikken kan selge oss en sekspakning med Schneider, er vi fornøyde. Hilde fikk en lamavenn og kjøpte en lue hos en bitteliten jente som var en knallhard forhandler. Ikke en eneste boliviano var hun villig til å kutte prisen med. Natta var mørk og tilbød utsikt mot melkeveien.

Langt ute på landet

Trangt

Andre dag er det frokost klokken 5. Det er tidlig, det! Det er forstatt stappmørkt ute. Ved soloppgang er vi ved ruinene av San Antonio - en gruveby fra kolonitiden på 4690 moh. Men før vi kommer dit er vi så heldige at sjåføren vår bestemmer seg for å vise oss inngangene til gruvene i fjellet der spanjolene drev de lokale til døde. Inngangene måtte man tydeligvis krype inn i. Vi holdt oss utenfor. Byen er godt bevart, det er kanskje høyden som gjør det? Vi gikk omkring og småfrøs mellom de fem hundre år gamle ruinene. Det bodde flere tusen i byen da gruvedriften gikk for fult. Inkaslaver og spanjoler. Vi snakker laaaangt utenfor allfarsvei. Hva de spiste og hvor brennsel ol kom fra er nesten et mysterium.

Deretter byr dagen på det ene høydepunktet(!) etter det andre. Det er saltlaguner og fjell, flamingoer og steinformasjoner uten ende. Landskapet er øde og tørt, det er omtrent ikke mennesker her, og ikke noe særlig vegetasjon. Men en uendelig variasjon av sand og stein i forskjellige farger. Landskapet har en skummel skjønnhet som på en måte sier at man kan være der en stund, men å leve her kan du bare glemme. (4187)




Landskap



Hilde og kjøretøyet

Vi badet i varme kilder, dro til den den grønne lagunen som ligger i "ly" av en 5600m høy vulkan og frøs i vinden, så på El desierto de Dali, og på det høyste punktet (5000 moh) stoppet vi ved geysirene. Det sprutet damp og kokte nede i gjørma. Vi som er blitt gamle og forsiktige så med skrekk på ungdommene som SPRANG mellom hullene der det kokte gjørme eller sprutet damp. Hullene er dype, og ramler man nedi er det god natt...

Varmt vann, langt til fjells



Riktig planet?

 

Varmt...

Laguna Colorado i det fjerne

Natta tilbringes i enda et enkelt overnattnigssted (fullt av kitchie jesusbilder på veggene) ikke langt fra Laguna Colorada. Lagunen heter dette fordi vannet er rødt pga alger. Sengene var laget av betong og var harde og gode nok. Det var utrolig mange inntrykk denne dagen. Har ikke sett maken til landskap.

Enkel overnatting, tidlig morgen

Dag tre var det sen start, forkost ikke før klokka 7! Dagen begynner ved laguna Colorada. Det er varme kilder, flamingoer, rødt vann, klart vær, vindstille. Vi er først ved lagunen, ingen andre jeeper å se.

Ved Laguna colorado

Etterpå dro vi til El arbol de La Piedra (treet av stein) for å se på den og andre steinformasjoner.



Alle tar bildet av dette!




Dagen er full av nye intrykk, og vi har heldigvis vært lure nok til å bestille rom på et skikkelig luksushotell siste natta. I stedet for å overnatte i enkle kår i Uyuni som de andre, drar vi til salthotellet som ligger i utkanten av Salar de Uyuni - den 12000 km2 store saltsletta - den største i verden. Vi klarer å overtale tyskerne til å bli med og vi tror ikke de angret på det. Hotellet er bygd av blokker av salt, det er grovsalt på gulvene overalt, untatt på det flislagte badet, natruligvis. Vi så sola gå ned over vannet der ute på saltsletta - siden det er regntid er saltet dekket av vann. Hotellet har en brukbar restaurant, og sengene er GODE, så natta blir fin, etter et par glass vin.

Salthotell, anbefales

 Dagen etter er det opp i otta igjen, vi skulle nemlig se soloppgangen ute på saltsletta. Vi stod i mørket og drakk kaffen og spiste rundsykkene betjeningen hadde satt fram til oss, så på stjernene og på frontlyktene til bilen som skulle komme å hente oss som nærmet seg sakte - veien til hotellet er ikke den beste.

Vi kjørte utover i saltvannet, svært sakte naturligvis for å unngå å få altfor mye salt oppunder bilen. Vi får håpe de vasker bilene grundig etter en sånn tur. Etter en halvtimes tid stopper sjåføren ved noen steiner som stikker opp av saltvannet og der står vi og ser på soloppgangen.

Ute på saltsletta ligger et annet salthotell. Det burde ikke være her, det skal ikke drives hotelldrift her ute. Likevel var hotellet fullt av japanere som hadde overnattet. Hilde reagerte sterk på dette og svor på å ikke legge igjen en bolivianer på dette uvlovlige stedet som forurenser en naturpærle. (Nå krevde magen sitt, så 5 B for toalettbesøk måtte til)  Omgivelsene minner sterkt om sen påske, med smeltevann oppå isen. Hjernen er såpass forvirret at den finner ut at det må være vitneren som er kommet og vi oppdager at vi lister oss omkring for ikke å skli på glatta. Men salt er jo selsagt ikke glatt.

Salthotell, forbudt

Alt perspektiv viskes ut her ute i det hvite og det blå. Alle turister må ta noen rare bilder på saltsletta ... 4606

Se så små !

Den siste attraksjonen er toggravplassen. Her står de første togene som kom til Bolivia parkert for godt. Mye rustent jern. (4656)

End of the line

Lunch sammen med de andre fra turen avslutter fire dager stappet med utrolig flotte naturopplevelser. Før turen trodde vi at det maste skulle handle om Salar de Uyuni (saltsletta), men i ettertid er det det stadig skiftende landskapet, stedene vi stoppet, lagunene i alle farger, flamingoer i tusentall, områder som El valle de los rocas- en dal fylt med vulkanske steiner som skaper masse artige former- Marcellos kunnskaper som han porsjonerte ut i riktige doser dagen igjennom, ja, i det hele tatt....Alt for den nette sum av 930 kr pr snute (pluss salthotellet da) :-)