lørdag 2. juli 2011

Honduras, Antigua og Lago Atitlan

Teguchigalpa
Vi dro fra Esteli i Nicaragua til hovedstaden i Honduras, Teguchigalpa, med de vanlige bussene. Det er morsommere og mye billigere enn å ta turistshuttelen. Shuttelen koster 28 USD pr pers, kyllingbussene ca 65 kr til sammen... Men det tar selvsagt litt lengre tid.

Teguchigalpa har et frynsete rykte som handler om gjenger og kriminalitet. Vi tok taxi downtown til et tilfeldig Lonley Planet-anbefalt hotell. Vi gikk ut for å få oss noe å spise sent om ettermiddagen og fikk se en sliten by med søppelhauger i gatene der søppelfolket lette etter noe å resirkulere. I løpet av kort tid ble vi advart av flere om at i denne byen er det ikke å anbefale å være turist på gatene etter kl 21, ikke downtown heller. Til og med de dritingse, unge mennene på den lokale restaurant/baren vi fant rundt hjørnet fra hotellet advarte oss da de gikk.
Copan
Dagen etter dro vi til Copan (de las Ruinas). Fin liten by, veldig stille og rolig (på overflata i alle fall). Mayaby-ruinene i nærheten er flotte, de er særlig kjent for stelaene - stående utskårne steiner - som skal være de flotteste i Maya-verdenen.



En detalj


En stela. Akkurat denne er en kopi.


En av plazaene i Copan
Senere fikk vi se noe av grunnen til at man bør være forsiktig her: Det er mye håndvåpen blant folk. En kveld vi satt på kafe fikk vi se en bil som skulle parkere ved nabobaren. Det så vanskelig ut for sjåføren, og snart fikk vi se hvorfor: Han var åpenbart godt i farta, hadde store problemer med å holde balansen da han vaklet ut av bilen. Men han lente seg inn i bilen igjen, fant den digre pistolen sin og stappet den ned i bukselinninen før han snublet inn på baren, uten å slå av frontlysene. Ingen reagerte på dette i det hele tatt og vi regner med at han fikk servering også. Hilde ble skikkelig bekymret og vurderte seriøst nærmeste skuddsikre gjemmested. Hun snakket også med to kelnere som begge to kun konstaterte at joda, farlig var det, ikke bra, men har man penger i Honduras får man oppføre seg som man vil. Etter en stund kom han vaklende ut igjen og kjørte videre. Man bør altså være forsiktig i trafikken etter mørkets frembrudd. Husk refleks!

En annen kveld på samme kafe kom vi i snakk med en av de lokale gutta. Han var også småfull og bevæpnet, og fortalte om hvordan han hadde tilbrakt tid bak murene i USA etter å ha blitt tatt kjørende i fylla. Han skjønte ikke noe av hvorfor han var blitt behandlet så strengt. Men han hadde jo lært seg engelsk i fengselet, så noe fikk han da ut av det før han ble sendt hjem til Honduras. Da det kom et tordenskrall sa han beroligende: "Relax, I've got my gun right here..." Som om vi ikke la merke til den digre bulen den lagde. Da kompisene hentet ham trakk vi innendørs, bak "våpen fobudt"- skiltet. Man er jo lettskremt.
Dagen vi dro derifra kjørte vi forbi en pickup der hele frontruta var pepret med kulehull- ikke noe for våpensky nordmenn....



Våpensky nordmann slapper av med en livredder (Salva Vida!)
 Fra Copan er det ikke langt til Guatemala. Siden Guatemala By ikke skal være noe særlig den heller, dro vi heller direkte til..

Antigua
... som er en VIRKELIG flott, en ordentlig pen by. Lonley Bible sier den ser ut som om skandinavene har overtatt og drevet byen et par år. Den utdødde vulkanen i bakgrunnen lager en fin kulisse for byen.

Har nesten ingen bilder fra pene byen!
Antigua ligger en times kjøretur fra Guatemala By, om man har lyst til å dra dit. Det er sevsagt mye rikfolk her. Og masse turister, men byen har likevel masse sjarm. På plazaen var det dessuten en fotoutstilling om undertrykte urfolk, og der hadde samene funnet sin plass, med Altasaken. 

Alta i parken

Før...
Rundt omkring i byen er det mange kirkeruiner. Det er både jordskjelv og vulkanutbrudd som har tatt knekken på dem og de er skikkelig dekorative! Man er jo også prinsipielt tilhenger av kirkeruiner.
...etter.
Det skulle vise seg at det lønner seg å like vin. Vi gikk innom en vinbutikk som reklamerte med to glass for ett, og der jobbet det to hyggelige jenter som viste seg å jobbe for Safepassage, en organisasjon som driver med frivillig arbeid blant de fattigste av de fattige - folket som lever av søppelfyllinga i Guatemala by. De kunne fortelle at en gang i uken kan man dra på tur fra Antigua for å se på arbeidet deres. Det ville vi gjerne, mer om det siden.

Lago Atitlan
Vi tok oss en tur til Lago Atitlan - en innsjø rammet inn av fjell. Det er det Guatemalske høylandet, og det er vakkert her. Landsbyer ligger spredt rundt hele innsjøen, og vi tok en dagstur med besøk i 4 av landsbyene rundt innsjøen. Den er nok litt forurenset, tror ikke det er mye kloakkrensing f.eks, men pent å se på er det.


Lago Atitlan om morgenen

Et besøk hos gud
Folk er svært religiøse og overtroiske her (for oss er det selvsag samme sak ;). I Santiago Atitlan (en av landsbyene) ble vi møtt av en kar på kaia som kunne fortelle at hvis vi kjappet oss kunne vi få besøke guden Maximón, der det var noen ritualer på gang. Vi gikk etter fyren opp i byen, gatene ble smalere og smalere og til slutt var det bare en gang opp til et bolighus. Der inne var gud til stede. Han var en trefigur, dekket av fargerike sjerf. To karer var voktere og de passet på ham, og det var en sjaman der som kommuniserte med guden. Han stilte spørsmål som en Mayadame ville ha svar på (hun kunne tydeligvis ikke snakke med ham direkte) og fikk tydeligvis svar. Maximon hadde en diger sigar i kjeften, og han fikk også en dram innimellom, så han led ingen nød. Rundt omkring var det statuer av katolske helgener, Jesus var med selvsagt, og langs den ene kortveggen stod det en kiste med glasslokk. Jeg fikk ikke tak i om figuren inne i kista var et ekte lik eller ikke, men kista var i alle fall dekorert med juletrebelysning, og jammen var det ikke en elektronsik spilledåse ett eller annet sted også, antagelig i juletrebelysningen. Den spilte "Bjelleklang".



Gud
Maximon er det bare sjamanen som kan se uten maske, uten å falle død om i løpet av kort tid. Men han bor i private hjem, og flyttes rundt fra tid til annen. Man ofrer sigarer og brennevin og penger (han hadde mange sedler stukket inn blant sine tallrike sjerf og slips) som brukes til å betale for musikken når man har fest.
Etter besøket hos gud dro vi videre til neste by, og der var det fest. Man feiret byens helgen - i en uke - og mange var godt dritings allerede, noen passet inn i kategorien "komadrita", tidlig på ettermiddagen. Oppstyret vi fikk se der var først noen maskerte karer som "danset" rundt og rundt på en åpen plass med høylytt, strengt rytmisk musikk servert av et stort orkester. Disse ca 20 kara var utkledt i noe som fikk dem til å se ut som en blanding av mayaindianere, tegneseriefigurer og Kiss. Hva dette skulle bety, om noe, gikk oss hus forbi. Lokalbefolkningen som så på sammen med oss så litt forvirret ut de også.



Hmmm, hva er dette?

Etterpå så vi et mer dempet orkester mens vi satt på kirketrappa og ventet på at klokka skulle bli nok til at båten skulle gå tilbake til utgangspunktet. Det var et marimbaorkester, der han som slo bass var mer interessert i tekstmeldingene sine enn å holde takten, mens utkledte, godt fulle, lokale gutter danset (vaklet) rundt.

Etter dette dro vil tilbake til Antigua for å dra til søppelfyllinga i Guatemala By, Følg med i neste episode...


1 kommentar:

  1. Kommer til å savne bloggene deres! Kanskje dere kan fortsette når dere kommer hjem? De utrolige eskapadene blandt de innfødte på Lade? Minst like eksotisk.

    SvarSlett