Otavalo

Før skumle Quito var vi Otavalo, en liten by med ca 30.000 innbyggere, stort sett urbefolkning. Byen er kjent for sine tekstiler, og markeder. Det er en trivelig by, så liten at man blir kjent i den i løpet av en spasertur, stor nok til at man kan gå på forskjellige steder hver kveld. Og innbyggerne er aldeles utrolig hyggelige!

Topptur

Litt bratt

Vi kom oss opp på Fuya Fuya, 4290 m.o.h. Man tar taxi opp til Lagunas de Mojanda ved foten av fjellet og går resten. Høydeforskjellen fra parkeringsplassen til toppen er på 550 meter, noe som tilbakelegges på under 2 km, så det er bratt til tider. Helt på slutten med toppen nesten i sikte måtte man til tider bruke alt av armer og bein og mot for å komme opp. Det var smalt, steinete og ganske bratt ned på begge sider. I tillegg drev skodda/skyene så raskt at vi av og til bare så hånda framfor oss. Skummelt for en lettskremt kar som meg. Vi gikk opp på 1 time og 20 min, 50 min ned igjen. Utrolig nok var vi heldige med været, nede i byen regnet det, men vi var over skyene, og sola skinte stort sett hele tiden.

Man merker høyden - det tar på å gå i bratt mot- og nedoverbakke på over 4000 meter. Lårene var støle i flere dager etterpå. Stig var stolt over å ha overvunnet høydeskrekk og kommet seg til topps. Hilde ikke plaget av høydeskrekk når det gjelder natur, men mektig fornøyd over å ha kommet opp på toppen. Anbefales! Taxisjåføren vår viste seg å være en utmerket guide, og han tok oss videre ned til en liten landsby som kunne smykke seg med en flott foss. Der bør man være sankthansaften. Da samles alle de innfødte for å bade, drikke, røyke og lytte til sjamanens råd. Damer og menn i samme kulp kunne vår venn Santos fnisende fortelle. Han gav oss også gode råd om hva som var verd å se i Equador, bla Isla de la Plata- the poor man`s Galapagos.

Marked

En svinaktig skjebne

Markedene i Otavalo trekker til seg mye folk. Dyremarkedet som holdes hver lørdag begynner sånn i 5-tia på morgenen, vi kom dit ca 6:30 og da var det i full sving. Urbefolkningen kommer for å handle, gringosene kommer for å se på. Det omsettes kyr, høner, kalkuner, griser, sauer, lamaer, marsvin, kyllinger, ender, hester, kattunger, hvalper, etc. etc. I sær grisene virket misfornøyde med det som foregikk og protesterte svært høylytt når de skulle flyttes på. Kanskje de luktet skjebnen til sine artsfrender som lå helstekte i matsalgsbodene? Vi forlot området i 8-tia da bussene med dollarturistene ankom. Det fikk være nok fesjå for en dag.

Dette markedet tiltrekker seg naturligvis andre salgsvarer også - allverdens man trenger til husholdningen, og så er det grønnsaksmarkedet og tekstilmarkedet - hele byen blir forvandlet til et stort marked på lørdagene.

Hanekamp
Om kvelden er det hanekamp. Det er nesten morsommere å se på publikum enn på hanene. Noen av dem er meget engasjerte og det veddes ivrig. En bedugget kar insisterte på å sitte inne i hanekamparenaen mens hanene fløy i tottene på hverandre. Han veddet konsekvent på feil fugl, noe som ikke hjalp på humøret hans.

Eierne av hanene er tydeligvis glade i dyra sine. Når det blir et opphold i kampen og klokka stoppes (joda - det er klokke og en dommer som passer på at ett eller annet regelsett som er litt vanskelig å få tak på, overholdes - når han ikke snakker i mobilen sin, selvfølgelig) kjæler de for fuglene sine, slikker dem på vingene og tørker blod fra hodet til fuglen slik at den kan se bedre, gjerne ved å stikke hele hanehodet inn i munnen.

Når tiden er ute, eller en av hanene har gitt opp (eller er blitt drept) utbetales veddemålspenger, og nye haner gjøres klar for arenaen, mens de tapende hanene får kunstig åndedrett og man ellers gjør sitt ytterste for å redde livet deres.

Pub...Vi fant en fin liten pub også, så vidt vi kunne se hadde den ikke noe navn. Den ligger rett overfor RED pub, hvis noen noengang skulle finne seg selv i Otavalo. Drinkene var ordentlig gode, og betjeningen var kjærester så det var riktig så trivelig stemning. Fyllefanter ble ikke godtatt, ingen servering for agressive folk. Bra musikk (når man er sulteforet på musikk uten trompeter)

Otavalo er et supert sted, avlegg et besøk hvis du er i Ecuador!