Quito

Skummel? Litt.
Hovedstaden i Ecuador er en litt skummel by. Det er visst mye kriminalitet her, man blir advart stadig vekk om lommetyver, ransfare og at man må ta taxi.



Trygt å være ute til 22, sier du? Hva er klokka nå da???



Å se byen som passasjer fra et taxivindu om kvelden er illustrerende. På vei hjem fra nybyen ser vi at 1 1/2 kvartal bortenfor det actionfylte, befolkede plaza Fuch (eller hva det nå heter, vi har sett minst fire forskjellige navn på denne plazaen) blir det tomt for folk. Samtlige butikker hele veien hjem er stengt med metalldører, og det er omtrent ikke et menneske ute og går. Vi bor midt i sentrum av gamlebyen, med presidentpalasset og greier rett i nærheten, og det er ingen å se. (Da vi kom oss inn på rommet i 3. etasje, lente vi oss ut av vinduet for å se om vi kunne se noen og oppdaget ett menneske på vei nedover Chile-gata under vinduet vårt. Han oppdaget også oss der oppe, og lurte straks på om vi kunne hjelpe ham med noen småpenger!) Det er ikke midt på natta heller, klokka er bare halv 11. De sier at gamlebyen er trygg sånn fram til ca 22.00 i ukedagene. Første kvelden var vi ute og gikk i 9-tia for å lete etter et sted å spise. Til slutt fant vi en pizzabar som ikke hadde rukket og stenge. Den korte veien hjem etterpå virket nifs etter alle disse advarslene...

Man skjønner at de tar sikkerhet alvorlig der man bor når man i stedet for hotelldøren møter et metallgitter. Man ringer på og nattevakta kommer. Han må først åpne den indre døra med nøkkel, deretter kommer han fram til gitteret og ser seg ordentlig omkring, før han åpner gitterdøra og slipper oss inn. Det er da man sier "Gracias, Señor". (Dette mens taxien står og venter og ser om alt går bra med oss! Tuller ikke.) Alt stenger drit-tidlig (ca 21) i gamlebyen. Ikke et sted å være uten penger til taxien hjem. Heller ikke stedet å bli dritings, bli kjent med noen hyggelige lokale folk og bli med dem rundt hjørnet der de bor...

Ellers er gamlebyen virkelig flott, står på Unescos liste og greier, men den lukter kraftig av urin. De trenger å bygge noen offentlige toaletter her...

Nå skal det sies at vi, pga dårlig research, ankom Quito en søndag like før en rekke fridager. Helt fram til onsdag var det unntakstilstand, halloween på søndag, alle helgens dag mandag, de dødes dag tirsdag og fylkets "nasjonaldag" onsdag. Så vi har vel ikke fått noe ordentlig inntrykk av byen, men den er nok litt slitsom og skummel uansett.

Morado!

Blid og fornøyd med morado

Men om dagen er det ikke noe problem! Noe av det beste man kan gjøre er å kjøpe et glass varm morada, f.eks på plazaen rett overfor Mercedes-kirka. Morada (morada er engentlig navnet på fargen på suppa) er varm fruktsuppe med massevis av ingredienser; bjørnebær, kanskje epler og med fruktbiter i (sannsynligvis mango). Suppa er krydret med stjerneanis og kanel og er kjempegod. Med en bolle til funker det flott som en lite mellommåltid mellom lunsj og middag. Dessuten kommer man i godt humør av et glass varm, søt fruktsuppe!


Flotteste kirka i Sør-Amerika?

...in hell...

La Compañiero - en kirke bygd på 160 år fra 1605 til 1765 står i gamlebyen i Quito. En av de flotteste kirkene i Sør-amerika sier man - det kan godt stemme. Det var i alle fall masse gull overalt. Nærmest hver cm2 var dekket, iflg Wikipedia er det 7 tonn bladgull her! Man kan også se dommens dag og helvetes lidelser beskrevet på digre malerier, og det er interessant å se hva kristningene likte (liker?) å tenke på at vi hedninger skulle (skal?) ha i vente. Det merkelige er at de synes å mene at det er rettferdig med evig tortur for feilgrep begått i dette korte livet. Vel, dem om det. Det var en protokoll der hvor man kunne notere noe om besøket sitt, jeg hadde tenkt å skrive: "Samle eder ikke skatter på jorden, der møll og rust fortærer" eller "Mye gull må til for å å dekke de største løgnene", men dessverre hadde jeg ingen penn og dessuten var protokollen fulltegnet. Men det var utrolig mye flott håndtverk inne i krika, det skal sies.

(Jeg har forresten bestemt meg for å ikke gi penger til tiggerne som sitter inne i kirkene eller på kirketrappa. DISSE tiggerne får de religiøse ta seg av!)

Selg! Kjøp! Tigg!

Gateselgerne er overalt, og de selger som vanlig alt mulig. For oss synes det å overleve ved å selge skolisser på gata som et umulig prosjekt, men noen ser i alle fall ut til å være villige til å prøve, både av de seende og de blinde. De har rikelig med lisser med seg, hengt om nakken i tjukke lag. Av andre selgere kan vi nevne dama som satt i på en kirketrapp og solgte BH-er, det er uvisst for oss om man kunne prøve produktene før man handlet. Kanskje i sakristiet? En mann vi så igjen dag etter dag solgte fotografier av en tyrefekter. Han hadde to motiver av tyrefekteren sin. En dame har tydeligvis monopol på å selge tøykaffefilter og konsentrerte seg om det. Andre selger underlige komboer, som han i rullestolen som solgte dopapir, batterier og (et begrenset utvalg) DVD-er. Akkurat mannen man trenger dersom man har sett alle filmene sine samtidig som batteriene i fjernkontrollen er døde og man aner at man snart må en tur på do.

I tillegg er det naturligvis den vanlige variasjonen av tiggere - alt fra de aggressive som pisser på gata mens de kjefter ut i luften, til de oppgitte med tomme blikk og tomme bokser foran seg. (Blikkbokser!) De skadede og vanføre, de blinde, de som kan spille et instrument og de som bare kan stirre på deg. De gamle, krokete damene og ungene. Ikke så mange unger, heldigvis.

Pris på øl og sånt...
Men vi har jo penger og må tenke på hva vi skal bruke dem til. En øl i ny og ne er en fornuftig investering. I Ecuador får man murere (0,6 liter) med mindre man besitller noe annet (eller er på bedre restauranter). De koster 1 dollar på de billige stedene, 2 hvis du er på fotballkamp eller i mellomsjiktet, 2,5-3 på dyrere puber.Vi besøkte Pub Reina Victoria (en engelsk pub med peis med bål i, darts og kart med våpenskjoldene til Wales, England og  Scotland på veggene) fordi vi hadde hørt at der har de et godt utvalg ales. Et hyggelig sted, dessverre hadde de hatt inbrudd for en måneds tid siden der mesteparten av whiskysamlingen forsvant, sammen med Cd-spilleren og platene. Ikke hadde de noen ales heller. Så vi måtte klare oss med Red Label, Pilsener og mystisk jazz, ska og reggae, men det gikk da på et vis. Heldigvis var det happy hour og vi fikk 0,6-erne to for 1, dvs 2,5 dollars for 1,2 liter øl. Det kan man jo leve med. Senere på kvelden var vi nødt til å betale 4.5 dollars for et glass Undurraga på plaza Fuch! Blodpris! ;) Fuch u!

Heldigvis er bussen nesten gratis. Den koster 25cent og da kan du reise så langt du gidder. Det at den er så billig fører også til at den alltid er full, vi fikk aldri en sitteplass på den bussen.

Sikkerhet på pub og andre steder
Vi prøvde oss også på de andre engelske pubene i nybyen. Det har visst vært populært i årevis dette, å gå på en engelskinspirert pub og betale blodpris for importert og hjemmelaget øl. (Advarsel: De får ikke riktig dreisen på Stout her i Sør-Amerika. Prøvde på småbryggerier i Bogota, og på pub i Quito, men det funker ikke. Gin Tonic skal man også bare glemme. Har sett at de lager det med ingefærøl! GT er søtt og rart her borte, i alle fall på barene i vår prisklasse...) Vi gikk - etter mørkets frambrudd, men like etter åpningstid - til en stor pub som het The Turtle Neck. Puben er omgitt av et mettalgjerde med pigger øverst, og så aldeles stengt ut, men var åpen. Det er en sikkerhetsvakt som vinket på oss, buzzet oss inn gjennom porten i gjerdet og buzzet oss ut igjen da vi ville gå. Koselig det. Når man først var innendørs var det (nesten) som å være i London ett eller annet sted, minus serveringsjenta med åpenbart indianske aniktstrekk og et antrekk som tydeligvis skal minne om en engelsk skoleuniform, samt de feilstavede reklamene for spesialølet. (Eller er det kanskje ikke så uvanlig med eksotisk utseende på de bak disken og feilstavede reklameskilt i London heller nå for tida?)

En ekstrem sikkerhetshistorie til: Vi var på sportsbutikk for å se etter fleecejakke, der ble vi hjulpet av en bevæpnet herre som visste hvor jakkene var, han hadde revolver i hylster på brystet (over den skuddsikre vesten). Safety first! Så for meg en shootout mellom adidas-treningstøyet og nike-skoene, men det ble det ikke noe av.

Robery zone

...Banksy? Er det deg?

Vi tenkte også å ta en tur opp til den digre statuen av jomfru Maria som står på El Panecillo, en høyde i sørenden av gamlebyen. Vi blir rådet til å ta taxi, både av lonely bible, moon guide og betjeningen på hotellet, så vi TAR taxi. Sjåføren virker ikke så veldig keen på å kjøre oss, han snakker om at det er mye folk der oppe i dag (det er jo de dødes dag). Og da vi kommer fram til veien som går opp til statuen er den sperret med noen kjegler, og sjåføren påstår at det ikke finnes noen annen vei opp. Så han slipper oss av ved en trapp som går oppover åssiden, med beskjed om at det er MULIG å gå hvis man vil og avslutter med at han håper det går går bra med oss. Lykke til!, sier mannen og kjører avgårde. Vi går opp noen trappetrinn før vi oppdager at på veggene rundt om er det skrevet en advarsel til turister. Siden den er feilstavet og ikke er undertegnet med "Banksy" og kombinert med de alvorlige advarsler vi allerede har fått fra flere kilder, snur vi og går til Plaza San Francisco og spiser lunsj i stedet. Skummel by - den har egen "robery zone"!

Unge skopussere. Tidlig krøkes.

På plazaen kan man se på turistene og ungene som jobber som skopussere. De var veldig unge, noen av dem. Vi har litt problemer med å se det sjarmerende i at 4-5 åringer pusser skoene til rike turister, men det er kanskje bare oss.

Holy Mother of God! What are you doing? Why are you so pale???

Inne i musset ved den samme plazaen er det mye religiøs kunst. For oss så noe av det ut som eterlatte rekvistter fra inspillinga av en eller annen B-film med vampyrer og/eller zombier som hovedtema. (Det er kanskje ikke så rart siden vår mann Jesus teknisk sett er en zombie selv. Han har også visstnok stått for gjenoppvekkingen av flere zombies personlig, og da han døde ble Jerusalem innvadert av en hel flokk av sånne vandøde (Matt 27, 52). Merkelig at Mel Gibson ikke benyttet seg av dette...)

Ekvator? Veeeel, kanskje!



Helt på grensen...

Når man har reist så langt må man jo besøke ekvatorlinja. Mitad del Mundo - der er det en slags park som man må betale seg inn i, og akkurat som på polarsirkelen er dette neppe EGENTLIG der ekvator er - men hvem bryr seg vel om noen hundre meter (eller et par kilometer) eller så, når det er penger å tjene? De har rigget til med et monument med museum inni, scene, masse restuaranter og noen firkantige små bygninger der besynderlige utstillinger fra noen europeiske land kan beskues, gratis. En ordentlig turistfelle. Men turen dit (og tilbake) var spennende, og tok lang tid! Først måtte vi at en av de sentrale busslinjene så langt den gikk, så måtte Hilde spørre og grave en stund (det er jo ingen skilt noen steder) for å finne ut hvor den andre linja gikk videre, så måtte vi ta den bussen til der den endte. Og så et buss-skifte til, der vi måtte betale hele 15 cent for å bli med videre en halv times tid til. På veien hjem trosset vi rådet fra hotellbetjeninga og tok en liten buss i stedet for en stor. Denne kjørte i en stor bue om sentrum, så vi kom oss ikke hjem, men som plaster på såret kjørte den helt opp til Mariastatuen vi ikke nådde til et par dager i forveien fordi vi ikke turde gå gjennom "Robery zone"! Det tok bare en og en halv time eller så. Da fikk vi sett utsikten likvel. Vi tok taxi hjem...



Utsikt fra El Panecillo



Etter Quito skal vi slappe av i Baños, dra inn i jungelen, bade i varme kilder og andre sånne ting. For håpe forsikringa gjelder, selv om byen ligger betenkelig nær en aktiv vulkan. Sist byen måtte evakueres var i 2006...