EXTRA! EXTRA! ØREVERK! LIDELSE! DRÅPER! PILLER! DÅRLIG HØRSEL!

I dag skal jeg dele årets opplevelse med swimmers ear med dere, kjære lesere. Bare for å få det ut! Jeg, Stig, har hatt lidelsen i Norge, Thailand, Mexico og nå også Costa Rica. Det er noe med sandstrender og ørene mine som ikke går i hop- det blir betennelse og elendighet. Hilde kommenterer i kursiv... 
Altså: Etter noen få dager på stranda i Cahuita aner jeg begynnelsen til noe kjent i venstre øre: Det kjennes litt hovent, det klør inni øregangen og av og til kommer det noen stikkende smertesting. ... (Æ sa de te`n- IKKE bade i bølger, der e det sainn!)
Off to the Doctor i Purerto Viejo. Han tar en titt og sier at det nok er litt infisert, han gir meg en ukes kur med antibiotika og noen antibakterielle øredråper. Og smertestillende. Det virker et sted mellom "jævlig dårlig" og "ikke i det hele tatt". I tre netter var jeg nødt til å stå opp og gå omkring, legge meg på badet for ikke å forstyrre Hilde, bøtte ned smertestillere og ligge på badegulvet og ynke meg, mens jeg ventet på at painkillers skulle gjøre jobben sin. Det var skikkelig vondt og siden ingen bedring var i sikte.
Tilbake til legen med beskjed om at "dette funker ikke, gi meg noe annet" - og jeg fikk noe annet. En ukes kur med en annen antibiotika som ser ut til å funke bra. Smertene forsvinner, stort sett, men jeg hører fortsatt dårlig og øret kjennes fortsatt litt hovent. (æ høre heller ingenting, for Stig snakke no så lavt at det ikke e muli å hør nåkka...) Det blir bedre og bedre. Men, etter kuren er ferdig går det noen dager og så: Potte tett i øret igjen, ikke så smertefullt, men jeg er nærmest komplett døv. (EEHEM- han har altså også snorkla litt i mellomtia og badet litt i varme kilder og sånn - måtte jo det, det var jo så fint og greier.....)



Taxi?



Nytt legebesøk - PuertoViejolegen gir opp og sender meg til spesialist i Puerto Limon. For å komme seg dit må man enten ta buss som tar mellom 1,5 og to timer hver vei, eller taxi. Siden timen min er en gang "etter kl 16:00" og siste buss hjem er kl 18:00 og det er ingen måte å finne ut hvor lenge man må vente hos spesialisten (rekker man siste bussen hjem mon tro?), samtidig som allmentilstanden ikke innbyr til å humpe på buss i timevis, bestemmer jeg meg for å ta taxi. Vanigvis er det taxier overalt i Puerto Viejo, men i den varmeste delen av dagen mellom 2 og 3 ser det dårlig ut... Jeg spør en fyr med en krykke under hver arm som står i et veikryss: "Donde está la parada del taxi?" Han svarer på engelsk at det er et taxistopp akkurat der jeg står og ett til litt lenger oppi gata. Takk, sier jeg og begir meg oppover, siden det ikke var noen biler der jeg sto. Straks etter hører jeg gauling bak meg, noe om "TAXI! GRINGO!" og når jeg snur meg ser jeg at fyren med krykkene står midt på veien og roper, støtter seg på den ene krykken og peiver ivrig med den andre. Denne oppstandelsen får liv i noen karer som sløver i skyggen av et tre et stykke foran meg, og den raskeste av dem kommer bort og lurer på om det muligens var meg som trengte en bil. Og det var det jo. Nå hadde jeg vært såpass lur at jeg hadde funnet ut på forhånd hvor mye det kostet med en taxitur til Limon og når mannen nevner prisen er jeg nesten litt overrasket over å høre han si akkurat det det burde koste. Men jeg vil jo tilbake igjen, og etter litt fram og tilbake blir vi enig i at tilbaketuren skal koste ca halvparten av turen ut. Alle er fornøyde, vi går til taxien - som viser seg å slett ikke være en taxi men en liten lastebil. Vel, vel - sånn er det vel her i sydens land tenker jeg, og setter meg inn. Sånn er det slett ikke, lærer jeg senere. (Turen til og fra Limon går fint. Sjåføren er fra Sixaola og kan ikke ett ord engelsk. En liten utfordring for meg. Som den skeptiske fyren jeg er satt jeg i bilen og pugget hvordan man skal si "20.000 nå, 15.000 når vi er tilbake i Puerto Viejo!" på spansk, men det ble ikke nødvendig. Ingen penger skulle bytte hender før vi var tilbake igjen, viste det seg.)

Jeg kommer fram til ørespesialisten, og denne karen har ordentlig utstyr. Jeg får gleden av å betrakte innsiden av øregangene mine på TV. Det gode øret først, ikke noe vakkert syn, men ikke infisert - det skjønte til og med jeg etter å etterpå fått se innsida av det dårlige øret - det var nesten ingen åpning. Vel - han støvsuger begge øreganger for voks og annen grøpp og legger en bandasje dyppet i antibiotika inn i det vonde øret. 10-dagerskur med piller og beskjed om å komme tilbake om tre dager for bandasjefjerning og sjekk.

Da jeg våknet tre dager sendre, morgenen for nytt legebesøk, kjenner jeg... at det ANDRE øret er blitt betent! Vil til legen fort som fanden og bestemmer meg for å ta taxi igjen. Denne gangen finner jeg det som tydeligvis er den EGENTLIGE taxiservicen. Det er ingen liten lastebil, mannen fyller ut et skjema før vi drar og vil til og med vite passnummeret mitt før vi legger i vei. Prisen er dog den samme som hos gårsdagens pirat, og engelsk kunne ikke denne sjåføren heller, så forskjellen var egentlig ikke så veldig stor.

Når jeg kommer fram uttrykker jeg min mistanke til spesialisten i Limon om at det kan være han som er den skyldige for betennelsen i det andre øret - han viste meg nemlig innsiden av det gode øret ETTER å ha vist meg innsida av det dårlige for å demonstrere hvor effektiv støvsuginga var. Hvis han nå glemte å desinfisere kamerasondetingen mellom øregangbyttene... Legen syntes ikke teorien min var særlig sannsynlig og skyldte i stedet på den rikelige bakteriefloraen som finnes i tropene. Oh, well....



Ørebandasje!

Uansett: Det nye legebesøket fører til ny visning av øreganger på TV. Det venstre (gammelvondøret) ser helt OK ut, mens det høyre er gjenkokset og betent. Bandasje ut av venstre øre, ny bandasje inn i høyre, med beskjed om at den skulle være der i fem dager. Til sammen er det altså over en uke med å gå omkring som halvveis døv. Fyren som geleidet oss over grensa til Panama trodde jeg faktisk VAR døv, da jeg prøvde å forklare at han måtte snakke til det gode øret - "Oh, you're deaf! Well, that's OK!" sa han med en verdensvant og aksepterende tone før han antagelig innså det nytteløse i å snakke til en døv, og derfor holdt kjeft overfor meg. (Og dermed var det igjen jeg som måtte ta meg av alt det praktiske...)

Må vel si som Joddski: Pluss att æ gåkke på strainna. All dein sainna og drittn gjør mæ bare føkkings forbainna! Nå synes heldigvis alt å være OK med begge ører. Har også kjøpt øreplugger.

We will now return to our regularly scheduled progamme....