Puerto Lopez - Gråvær, fiskelukt og fugler.

Utenom sesongen er det billig!

Del 2 av oppsummering av tia før Buenos Aires...

Puerto Lopez er en støvet, søvnig (utenom sesongen), fiskeluktende fiskerlandsby. Vi kjente fiskelukta helt opp til vår tilbaketrukne bungalow. Det var pussig å dra ned til kysten. Alt det frodige forsvant og landskapet tørket mer og mer inn jo nærmere vi kom havet. Det så ut som den rene vinteren - alle trær uten blader og konstant gråvær. I et øyeblikk av økonomisk overmot leide vi det største rommet de hadde i det beste hotellet i byen, og nøt tilværelsen på over 40 m2, med digert bad og egen balkong. (40 dollars...)




Action!

Middagen er servert.

Det mest actionfylte synet man kan få med seg i Puerto Lopez i november er fregattfulene som i tette flokker stjeler fisk fra kassene mens de blir fraktet fra båtene til lastebilene - gutta LØPER gjennom bølgene og opp til bilen med kassene på nakken mens fuglene elgeant (og tydeligvis veldig vant til denne måten å skaffe mat) napper fisken ut av dem. Peilikanene tar det mer med ro og ligger og dupper ved siden av båtene - det er uvisst for oss om de får seg noe å spise på den måten, men de vet vel best.

Hval eller ikke hval
I sesongen er det hvalturisme og turer til Isla de la Plata som gjelder. Det er massevis av knølhvaler rett utenfor her fra juni til oktober. Men vi var egentlig ganske fornøyde med roen og freden (vi kunne jo beskue skjelettet av en knølhval som er montert nede på stranda- man er svært opptatt av å beskytte hvalen- vi holdt kjeft om hvalbiffens fortreffelighet), selv om været kunne vært litt bedre. Skydekket var så tett at man ikke engang kan se hvor sola var, men temperaturen var OK. Vi drakk vin på balkongen og hørte på Stillehavet og Chet Baker.

Uteliv
Langs stranda ligger små barer av bambus tett i tett i en kort rekke. Her drikker gringosene. I "sidegatene" (det er ikke så mange gater å snakke om) ligger pubene der øllet antageligvis er noen cent billigere og de lokale fiskerne hiver i seg sterke drammer. På lørdags ettermiddag var det noen av dem som sov ved bordene allerede i femtia. Kanskje like greit - de må vel tidlig opp igjen søndag - eller mandag.

Vi gikk ut på "byen" en lørdagskveld etter at vi hadde kjøpt oss en liten båtttur. Først ved strandbarene som andre gode "Gringos" så inn i et skur som skulle være byens disco. Der fant mannen som solgte oss båtturen (han kalte seg Winston Churchill av en eller annen grunn) og Hilde hverandre og danset seg svette til Merengue (FRYKTELIG ARTIG :-)))), mens Stig satt og ble kjent med den lokale ungdommen. Representanten for den lokale ungdommen viste seg å være en lettere desillusjonert Don Juan som klagde over at alle jentene fra Europa han ble kjent med, og som lovet å ta kontakt etter at de var reist hjem, aldri gjorde det. Vi har alle våre problemer.

Litt sykdom herjer igjen...

Jeg prøver å si at hun ikke skal spise med kniv, men nei...

Vi dro ut på båttur. Forfatteren av disse linjer har ikke noe særskilt å melde om denne turen, da han var i dårlig form. Allerede om morgenen kjente jeg en stigende feber, og det ble bare verre utover dagen. Når sjøsjukekvalmen meldte seg i tillegg og jeg satt og stirret mot horisonten, kvalm og elendig, hadde jeg egentlig bare lyst til å dra hjem igjen. Men jeg fikk fisk og holdt tappert ut! Hilde var i storform og snorklet og fisket og spiste nylaget chevice av selvfanget fisk. Da vi endelig kom oss hjem igjen forsvant jeg rett under dyna og ble der i to dager. Feber og fandenskap. Men så gikk det over. Fikk lest 30% (kindle-beregning) av Moby Dick mens det stod på.

Jeg (Hilde) fikk ikke fisk, men jeg ble også sjøsyk :-) Gikk over etter snorkling i kaldt Stillehavsvann. Fabelsktig tur egentlig, synd at Stig ble syk. Så havskillpadde også. Den var også syk, mista evnen til å dukke- kjipt sikkert....

Så dro vi tilbake til Guyanquil for å fly til Buenos Aires, og rekke RAMMSTEIN!