Buenos Aires (Bs As) - del 1


Vi tilbrakte hele desember i Bs As, pluss noen dager av november og tre dager av januar. Det virket litt lenge da vi bestilte leiligheten mens vi var i Baños, men da vi skulle forlate byen kunne vi begge to godt tenke oss å bli litt lenger. Bs As er en storartet by...

Rammstein


Dette er ikke vår kø.

Vi dro tidligere enn tenkt til Bs As for å rekke Rammstein-konserten på Estadio Racing Club. Stadion har  kapasitet til 65.000 - og det var minst 40.000 der. De trekker folk, Rammstein! Vi ankom tidlig for å kunne se oss rundt og ta ting med ro. Taxisjåføren lurte på hva som foregikk - det var åpenbart ikke fotballkamp, det kunne han se: Gatene rundt stadion var full av svartkledte rockere, mer enn annenhver hadde Rammstein T-skjorte, det var svære, svarte støvler så langt øyet rakk. Og "så langt øyet rakk" viste seg å ikke være nok for å finne enden av køen... Vi spurte noen vakter hvor vi skulle gå for å finne inngangen vår. Han pekte (heldigvis, tenkte vi) i en annen retning enn den tilsynelatende endeløse køen som gikk langs hovedveien og forsvant rundt et hjørne et kvartal borte. Vi går i retningen han peker og finner "vår" kø. Den viser seg å være enda lenger. Vi går og går langs de ventende flokkene, flere hundre meter, vi kan ikke engang se stadion lenger når vi endelig finner starten (eller er det slutten?) på køen. Denne køen er den lengste jeg har sett til nå - til og med lenger enn den vi gikk langs da vi prøvde å komme oss inn i Vatikanet. (Uten sammenligning for øvrig. Den gangen snudde vi, men hvis Rammstein hadde spilt i Vatikanet hadde jeg stått i den også!) Køen er lang, men det er kjempegod stemning, og ikke en politimann å se. Det er bare noen vakter som organiserer køen der den nærmer seg sikkerhetskontrollen og når den krysser en vei, ellers er den selvorganiserende. De har køkultur, de argentinske Rammsteinfansene!

Shaky bilde med lite kamera...

Skal ikke skrive konsertanmeldelse, det eneste jeg vil si er at Rammstein leverer varene. De har et sceneshow det er verdt å reise langt for å oppleve. Flammer! Når vi i tillegg hadde plasser langt oppe på tribunene der det ikke var så innmari høy lyd (det må ha vært kraftig nede på banen) var det perfekt å se på gutta med kikkert.

Dette var første kveld ute i Bs As, og etter konserten ville vi hjem igjen. Det var det noen andre som ville også, omtrent 40.000... og vi kunne ingen bussruter, og ingen taxi var å oppdrive... på tre timer! Vi frøys fælt - det var en kjølig kveld, men kom oss da hjem til slutt (kl 03.00) etter å ha delt på den ene taxien som endelig kom med en brasilianer og en fyr fra Uruguay.

Europeisk
Bs As var helt forskjellig fra de andre byene vi har besøkt på turen. Den europeiske innflytelsen er tydelg, både i arkitektur og særlig i menneskene. De ser definitivt europeiske ut. Innslaget av "indianere" er svært lite, og det finnes nesten ikke svarte folk i det hele tatt. Man er opptatt av utseendet sitt her. Det er mange pene mennesker, tannreguleringer florerer hos voksne, pupper er kunstige og de veltrente gutta viser muskler i parkene. Vi holdt oss til den gode vinen og maten, men tok da en løpetur eller to i parken vi også.

Man føler seg trygg i Bs As, også etter mørkets frambrudd. Det er selvsagt områder man ikke går i som ukjent turist, men slik er det jo i alle byer. Nede i Boca f.eks fikk vi streng beskjed av en dame med barnevogn om at DENNE gata skal vi ikke gå ned. Vi hadde beveget oss noen kvartaler bort fra turistområdet, og spist fugazza (en slags pizza de har funnet på i Argentina). Det var blitt mørkt, og vi skulle ta bussen hjem. Dama med barnevogna forklarte at det kunne vi gjøre ved å gå i motsatt retning, og at å gå ned veien vi hadde tenkt oss ikke var lurt i det hele tatt, selv om det var en buss-stopp der også. Vi så på strøket fra bussvinduet og det var kanskje like greit at vi ikke gikk dit.

Dette er en by man må besøke. Vi skal tilbake, en eller annen gang. Skal skrive litt mer om byen etter hvert...