torsdag 31. mars 2011

Potosi, postscriptum

Det er alvor å jobbe i gruva. Vi var der nede 18. mars. Den 24. kunne vi lese denne lille notisen i avisa El Sol, utgitt i Santa Cruz. Hard work, indeed.



"De to gruvearbeiderne som forsvant på mandag etter at gruvegangen raste sammen i gruva "År 2000", ble hentet livløse ut av sine kollegaer som utrettelig lette etter dem."

Sucre
Mens disse gruvearbeiderne forsvant, til bare en bitteliten notis, bodde vi, luksusdyra, i et flott treroms hotellrom og hadde noen herlige dager i Sucre. Byen er kjent som byen med fire navn og er hovdestaden i Bolivia. På en måte. Det er en ganske liten by, og veldig forskjellig fra alt annet vi har sett i Boliva så langt. Her er det vann i fontenene, ingen søppel i gatene, sentrum spyles om kveldene, det er nesten ingen løshunder å se. Og angående fontener: Nede i det "franske" kvarteret har fontenen lysshow, bygningene ser offisielle og stilige ut (maktarkitektur), og de har sitt eget ekte Eifelltårn. Det er riktignok bare 20 meter høyt, men det er tegnet av Eiffel. Man ser at det er penger i byen.

Vi dro ut til Tarabuco for å se på Pujllayfestivalen som arrangeres hvert år, den tredje søndagen i mars. Vi leide oss privatsjåfør fra hotellet, fra morgenen av. Det er 65 kilometer hver vei, han ventet på oss i fire timer og fungerte litt som guide. Det kostet under 200 kroner. Det er greit å leke rik i Boliva.

1 kommentar: