mandag 1. november 2010

Over grensa uten en plan, i 10 enkle steg.

Slik gjør du det hvis du vil reise fra Popayán til en by i Ecuador (Quito eller en av byene før du kommer så langt, f.eks Otavalo) uten å planlegge det først:

1) Stå opp tidlig. Sånn i 6-tia er bra. Ikke somle for mye, pakk ferdig og gå til bussholdeplassen. Er du der kl 7, vil du finne en buss til grensebyen som går 7:30, og da har du akkurat tid til å spise frokost og drikke en kopp kaffe før bussen går.

2) Prøv å sove litt på bussen. Når du kommer til lunsj-stoppet kan du ta en reisesyketablett. Veien videre byr på svinger, svinger, svinger og svinger. Og motbakker og nedoverbakker, gjerne i kombinasjon med en sving. Det er også flott, virkelig staselig utsikt, både til høyre og venstre. Mest til høyre i begynnelsen, men den flotteste kommer til venstre mot slutten.

3) Når du kommer fram til grensebyen sånn ca 8 timer senere, går du ut av bussen, og ser deg litt omkring. Det er sikkert noen der som tar deg til grensa (det er et par kilometer eller så). F.eks en gammel mann i en nedkjørt bil uten sikkerhetsbelter som allerede har to personer i bilen. Betal ca 1600 pesos pr pers.

4) Ved grensa må du huske å få exitstempel fra Colombia før du går ned til grensevakta på Ecuador-sida. Etter du har fått exitstempelet, kan du spise det kjipeste måltidet du kan få for penger, helt nede på grensa, i en ettbords "restaurant" som serverer én rett: Kokte poteter med frityrstekte pølser og noen mystiske biter av noe som ser ut som det kan være flesk (disse gir du til den tiggende hunden). Bestikket er en tannpirker.

5) Få inngangsstempel til Ecuador. Hvis passkontrolløren spør om noe, si "Noruega". Sannsynligvis er det "Norge, Noreg, Norway" som ikke får noen bjeller til å ringe hos mannen i luka. Etter formaliteten er i orden passer det bra å gå på do før du finner en taxi til bussholdeplassen (ca 5 km inne i Ecuador). Du behøver ikke lete, sjåførene finner deg, de har gringoradar. Betal 5$ for turen (overpris, men siden bilen du sitter i bare har gått 18.000 km betaler du for luksusen av å sitte i en ny bil der både nakkestøttene, blinklyshendelen og sikkerhetsbeltefesteanordningen fortsatt er innpakket i plast-og virker!)

6) Det kan hende du har flaks og kommer til bussholdeplassen AKKURAT i et bussen til Quito er i ferd med å gå, og 3-4 mann kommer styrtende til for å hjelpe til med å kaste bagasjen inn bak, mens du blir hevet inn foran (nærmest i fart) for NÅ GÅR BUSSEN... ikke så veldig fort vil det vise seg, nærmest i gangfart de første meterne... men etter hvert kommer den nok i gang.

7) Sitt på bussen og lur på hvorfor de kjører så sakte. Og hvorfor stopper bussen så mye? Den stoppen der purken kommer omord og vil se passet ditt forstår du jo, men alle de andre? Merkelig er det, men å lure på dette hjelper til med å slå i hjel tiden, i tillegg til de dårlige, piratkopierte amerikanske filmene som vises på TV'n. Når det ikke er film, er det musikk, og for å glede deg som passasjer litt ekstra, har de installert blinkende, fargete lys i hyllene over midtgangen. Disse blinker flott, helt ute av takt med musikken.

8) En time etter du i følge ruta skulle ha vært framme, kan du begynne å bli bekymret (med mindre du skal til Quito som er endestasjonen. Da kan du bare slappe av). Mørkt er det jo blitt også. Hvor skal du egentlig av? Kommer noen til å si fra at du er framme? Hvilken by er det som passerer utenfor vinduene nå? Denslags kan du bekymre deg over.

9) En halv time senere (når du er nesten helt sikker på at lysene der ute må være Otavalo) kan du gå fram til billetøren og spørre. Du vil få nikking i retur som forhåpentligvis betyr at "jada, jeg vet du skal av i Otavalo, du kjøpte jo billett dit!"

10) Når bussen stopper (på motorveien, selvsagt) kan du undre deg over at plutselig ser det ut til at bussen har fått fryktelig dårlig tid. Her har man sneglet seg avgårde i timevis, men straks DU skal av (og ingen andre) må billettør/bagasjemannen styrte bak til bagasjeluka, røske ut bagasjen, svare med et "DEN VEIEN!" når du spør hvor sentrum er, mens bussen nesten ikke stopper i det hele tatt, og kjører så fort avgårde at billettørmannen må beinfly for å rekke tilbake ombord. "Har jeg virkelig så dårlig ånde?", kan du spørre deg selv.

Nå er du teknisk sett framme. Bare gå i retningen du fikk utpekt som veien til sentrum og du finner sikkert en taxi. Dra inn til byen (her kan du jukse litt og ha pugget et navn på et hotell som hørtes OK ut på bussen), finn et hotell, og der får du sikkert et stort rom (det er ikke lov å bestille på forhånd hvis du skal gjøre dette uten å planlegge!) med TV, høyt under taket og eget bad til 150 kr. natta med rikelig plass til både deg og din kjære, hvis du har en. Lykke til!

(Som hjelp for å få dette til; pugg navnet "Hotel Riviera-Sucre", det er et kjempevalg! Rommene er store, badet er supert, betjeningen hyggelig og frokosten storartet. Det er også et bibliotek med bøker og filmer, og de ordner også turer for deg med egen taxisjåfør.)

1 kommentar: