Buenos Aires (Bs As) - del 2

Noen eksempler på bra og dårlige sider av ting man kommer borti i Buenos Aires:


Buss:
Buss ble visstnok funnet opp i Buenos Aires. Det begynte som taxier, som ble til faste linjer, som ble til store biler som ble til busser.

Bra: Nesten gratis, koster ca 1.75 kr. Og de går ofte (om dagen VELDIG ofte) og hele døgnet, med minimusfrekvens på 1-2 ganger i timen.

Dårlig: Man må ha mynter til billettautomaten! I Bs As er mynter nærmest umulige å få tak i. Veksle i kiosken? Hvis du har flaks. Kjøpe mynter på gata? OK, men da taper du 20% og myntselgere er ikke lette å finne. Veksle i banken? Joda, men der det kø. Man må aldri, ALDRI gi fra seg en mynt! Gi sedler til tiggerne.

Hvor blir det av alle myntene som folk putter i bussenes automater kan du spørre om? Jo, de leveres til bankene, og noe selges til kioskene og myntselgerne. Dette er en lett korrupt løsning som gjør kioskene meget uvillige til å veksle...

Subte (undergrunnsbanen, fra subterráneo):
Subte-en åpnet første stasjon i 1913, som den første i Sør-Amerika.

Bra: Billig, enda billigere enn bussen. Går ofte i åpningstiden.

Dårlig: Smekkfull i rushtida. Linjene har bare ett korrespondansepunkt nede i sentrum så å bytte linje er ikke praktisk. Stenger tidlig, kl 22:00

Shopping:
Bra: Fantastisk shopping, melder Hilde. Masse butikker, billige klær & stuff.

Dårlig: Veldig vanskelig å få sendt det man har kjøpt hjem - mer om det siden...

Trær:
Bra: Gatene i de bedre bydelene har store trær på begge sidene. Det betyr at fortauene er skyggefulle, relativt kjølige og grønne og gjør spaserturene rundt i byen vedlig behagelige.

Dårlig: Røttene får fortauene til å sprekke, det blir lett å snuble...

Øl:
Det er mange sorter å velge i, noe man som ølhund setter pris på. Mikrobryggerier finnes også, med topp produkter.
Bra: Billig og bra øl i store flasker i butikken.

Dårlig: Man må bære med seg tomflaskene tilbake for å slippe å betale pant. (Dette er jo ikke egentlig DÅRLIG, bare litt dumt at ingen forteller deg at det er sånn det fungerer og at man dermed må bruke så lang tid på å finne ut av systemet). Vil du bytte inn flasker i penger, må du ha med kassalappen.

Folk:
Dette er det første stedet vi har vært der det ikke er åpenbart at vi er turister, såpass europeisk er utseendet på folk her. Vi blir tiltalt på spansk hele tiden og føler oss faktisk anonyme.
Bra: Masse pene mennesker, både kvinner og menn.

Dårlig: Alle disse pene menneskene snakker spansk med pussig dialekt som kan være vanskelig å forstå.

Iskrem:
Bra: Det er flere kjeder som lager fanstisk god iskrem. Du kan ringe å få den levert på døra (holdt kjølig av tørris) fram til klokka 1 på natta på hverdager, og enda senere i helgene. Hvor ellers enn Buenos Aires kan man gå ut og finne en iskremcafé klokka kvart på ett en tirsdag natt som ikke bare åpen, men har lang kø (det er naturligvis kølappsystem slik at man kan sitte ved bordene og vente), en kø av folk i alle aldre mellom 5 og 80 og med et lydnivå som en norsk pub på en fredagskveld? Og kjøper man et kilo is får man en halv flaske musserende på kjøpet!

Dårlig: Kan det være noe dårlig med dette?

Kjøtt:
Bra: Det argentinske kjøttet er jo verdensberømt. Og det stemmer: Det er godt. Veldig godt. Både storfe og lam. Ikke mer å si om den saken.

Dårlig: Se iskrem.

Vin:
Bra: Vinen er billig og god. Hvis man betaler LITT ekstra blir den veldig god. Den billigste bordvinen drikker man gjerne mot tørsten, med isbiter og blandet ut med soda.

Dårlig: Det er for mange varianter å velge i. (Dette kan vel egentlig like gjerne stå under Bra!) Ellers, se kjøtt.

Bokhandler:
Bra: Blant mange bokhandler finnes det en som antagelig er en av de flotteste i verden . Den heter El Ateneo og ligger i en gammel kino fra dengan kinoene ble bygd som teatre, der man har beholdt og pusset opp dekoren og balkongene. (Kinoen het Gran Splendid, så det fulle navnet for bokhandelen er El Ateneo Gran Splendid. Flott navn!) I noen av de gamle nisjene er det sittegrupper der man kan lese litt, og der lerretet var er det en café. Med en velutstyrt bar, naturligvis.

Dårlig: Verdens kuleste bokhandel har ytterst få titler på andre språk enn spansk. Men den ser FANTASTISK ut.

Taxi:
Bra: Billig, en taxitur på 15 minutter koster ca. 30-40 kroner. Oppstartsprisen er ca 9 kroner. Man må sjelden vente lenge for å finne en ledig bil - hvis man ikke befinner seg helt nede ved Racings arena.

Dårlig: Se vin.

Størrelse:
Bra: Buenos Aires er en skikkelig storby!

Dårlig: Buenos Aires er en veldig stor by.

Det er naturligvis mye annet å skrive om - staselige kirkegårder, kulturtilbud, stilige bydeler, og i det hele tatt... men man har jo begrenset med tid!

Buenos Aires (Bs As) - del 1


Vi tilbrakte hele desember i Bs As, pluss noen dager av november og tre dager av januar. Det virket litt lenge da vi bestilte leiligheten mens vi var i Baños, men da vi skulle forlate byen kunne vi begge to godt tenke oss å bli litt lenger. Bs As er en storartet by...

Rammstein


Dette er ikke vår kø.

Vi dro tidligere enn tenkt til Bs As for å rekke Rammstein-konserten på Estadio Racing Club. Stadion har  kapasitet til 65.000 - og det var minst 40.000 der. De trekker folk, Rammstein! Vi ankom tidlig for å kunne se oss rundt og ta ting med ro. Taxisjåføren lurte på hva som foregikk - det var åpenbart ikke fotballkamp, det kunne han se: Gatene rundt stadion var full av svartkledte rockere, mer enn annenhver hadde Rammstein T-skjorte, det var svære, svarte støvler så langt øyet rakk. Og "så langt øyet rakk" viste seg å ikke være nok for å finne enden av køen... Vi spurte noen vakter hvor vi skulle gå for å finne inngangen vår. Han pekte (heldigvis, tenkte vi) i en annen retning enn den tilsynelatende endeløse køen som gikk langs hovedveien og forsvant rundt et hjørne et kvartal borte. Vi går i retningen han peker og finner "vår" kø. Den viser seg å være enda lenger. Vi går og går langs de ventende flokkene, flere hundre meter, vi kan ikke engang se stadion lenger når vi endelig finner starten (eller er det slutten?) på køen. Denne køen er den lengste jeg har sett til nå - til og med lenger enn den vi gikk langs da vi prøvde å komme oss inn i Vatikanet. (Uten sammenligning for øvrig. Den gangen snudde vi, men hvis Rammstein hadde spilt i Vatikanet hadde jeg stått i den også!) Køen er lang, men det er kjempegod stemning, og ikke en politimann å se. Det er bare noen vakter som organiserer køen der den nærmer seg sikkerhetskontrollen og når den krysser en vei, ellers er den selvorganiserende. De har køkultur, de argentinske Rammsteinfansene!

Shaky bilde med lite kamera...

Skal ikke skrive konsertanmeldelse, det eneste jeg vil si er at Rammstein leverer varene. De har et sceneshow det er verdt å reise langt for å oppleve. Flammer! Når vi i tillegg hadde plasser langt oppe på tribunene der det ikke var så innmari høy lyd (det må ha vært kraftig nede på banen) var det perfekt å se på gutta med kikkert.

Dette var første kveld ute i Bs As, og etter konserten ville vi hjem igjen. Det var det noen andre som ville også, omtrent 40.000... og vi kunne ingen bussruter, og ingen taxi var å oppdrive... på tre timer! Vi frøys fælt - det var en kjølig kveld, men kom oss da hjem til slutt (kl 03.00) etter å ha delt på den ene taxien som endelig kom med en brasilianer og en fyr fra Uruguay.

Europeisk
Bs As var helt forskjellig fra de andre byene vi har besøkt på turen. Den europeiske innflytelsen er tydelg, både i arkitektur og særlig i menneskene. De ser definitivt europeiske ut. Innslaget av "indianere" er svært lite, og det finnes nesten ikke svarte folk i det hele tatt. Man er opptatt av utseendet sitt her. Det er mange pene mennesker, tannreguleringer florerer hos voksne, pupper er kunstige og de veltrente gutta viser muskler i parkene. Vi holdt oss til den gode vinen og maten, men tok da en løpetur eller to i parken vi også.

Man føler seg trygg i Bs As, også etter mørkets frambrudd. Det er selvsagt områder man ikke går i som ukjent turist, men slik er det jo i alle byer. Nede i Boca f.eks fikk vi streng beskjed av en dame med barnevogn om at DENNE gata skal vi ikke gå ned. Vi hadde beveget oss noen kvartaler bort fra turistområdet, og spist fugazza (en slags pizza de har funnet på i Argentina). Det var blitt mørkt, og vi skulle ta bussen hjem. Dama med barnevogna forklarte at det kunne vi gjøre ved å gå i motsatt retning, og at å gå ned veien vi hadde tenkt oss ikke var lurt i det hele tatt, selv om det var en buss-stopp der også. Vi så på strøket fra bussvinduet og det var kanskje like greit at vi ikke gikk dit.

Dette er en by man må besøke. Vi skal tilbake, en eller annen gang. Skal skrive litt mer om byen etter hvert...

Puerto Lopez - Gråvær, fiskelukt og fugler.

Utenom sesongen er det billig!

Del 2 av oppsummering av tia før Buenos Aires...

Puerto Lopez er en støvet, søvnig (utenom sesongen), fiskeluktende fiskerlandsby. Vi kjente fiskelukta helt opp til vår tilbaketrukne bungalow. Det var pussig å dra ned til kysten. Alt det frodige forsvant og landskapet tørket mer og mer inn jo nærmere vi kom havet. Det så ut som den rene vinteren - alle trær uten blader og konstant gråvær. I et øyeblikk av økonomisk overmot leide vi det største rommet de hadde i det beste hotellet i byen, og nøt tilværelsen på over 40 m2, med digert bad og egen balkong. (40 dollars...)




Action!

Middagen er servert.

Det mest actionfylte synet man kan få med seg i Puerto Lopez i november er fregattfulene som i tette flokker stjeler fisk fra kassene mens de blir fraktet fra båtene til lastebilene - gutta LØPER gjennom bølgene og opp til bilen med kassene på nakken mens fuglene elgeant (og tydeligvis veldig vant til denne måten å skaffe mat) napper fisken ut av dem. Peilikanene tar det mer med ro og ligger og dupper ved siden av båtene - det er uvisst for oss om de får seg noe å spise på den måten, men de vet vel best.

Hval eller ikke hval
I sesongen er det hvalturisme og turer til Isla de la Plata som gjelder. Det er massevis av knølhvaler rett utenfor her fra juni til oktober. Men vi var egentlig ganske fornøyde med roen og freden (vi kunne jo beskue skjelettet av en knølhval som er montert nede på stranda- man er svært opptatt av å beskytte hvalen- vi holdt kjeft om hvalbiffens fortreffelighet), selv om været kunne vært litt bedre. Skydekket var så tett at man ikke engang kan se hvor sola var, men temperaturen var OK. Vi drakk vin på balkongen og hørte på Stillehavet og Chet Baker.

Uteliv
Langs stranda ligger små barer av bambus tett i tett i en kort rekke. Her drikker gringosene. I "sidegatene" (det er ikke så mange gater å snakke om) ligger pubene der øllet antageligvis er noen cent billigere og de lokale fiskerne hiver i seg sterke drammer. På lørdags ettermiddag var det noen av dem som sov ved bordene allerede i femtia. Kanskje like greit - de må vel tidlig opp igjen søndag - eller mandag.

Vi gikk ut på "byen" en lørdagskveld etter at vi hadde kjøpt oss en liten båtttur. Først ved strandbarene som andre gode "Gringos" så inn i et skur som skulle være byens disco. Der fant mannen som solgte oss båtturen (han kalte seg Winston Churchill av en eller annen grunn) og Hilde hverandre og danset seg svette til Merengue (FRYKTELIG ARTIG :-)))), mens Stig satt og ble kjent med den lokale ungdommen. Representanten for den lokale ungdommen viste seg å være en lettere desillusjonert Don Juan som klagde over at alle jentene fra Europa han ble kjent med, og som lovet å ta kontakt etter at de var reist hjem, aldri gjorde det. Vi har alle våre problemer.

Litt sykdom herjer igjen...

Jeg prøver å si at hun ikke skal spise med kniv, men nei...

Vi dro ut på båttur. Forfatteren av disse linjer har ikke noe særskilt å melde om denne turen, da han var i dårlig form. Allerede om morgenen kjente jeg en stigende feber, og det ble bare verre utover dagen. Når sjøsjukekvalmen meldte seg i tillegg og jeg satt og stirret mot horisonten, kvalm og elendig, hadde jeg egentlig bare lyst til å dra hjem igjen. Men jeg fikk fisk og holdt tappert ut! Hilde var i storform og snorklet og fisket og spiste nylaget chevice av selvfanget fisk. Da vi endelig kom oss hjem igjen forsvant jeg rett under dyna og ble der i to dager. Feber og fandenskap. Men så gikk det over. Fikk lest 30% (kindle-beregning) av Moby Dick mens det stod på.

Jeg (Hilde) fikk ikke fisk, men jeg ble også sjøsyk :-) Gikk over etter snorkling i kaldt Stillehavsvann. Fabelsktig tur egentlig, synd at Stig ble syk. Så havskillpadde også. Den var også syk, mista evnen til å dukke- kjipt sikkert....

Så dro vi tilbake til Guyanquil for å fly til Buenos Aires, og rekke RAMMSTEIN!

Cuenca og Guayaquil

Til glede for sure sørlendinger og andre trofaste lesere skal vi nå oppsummere tiden FØR vi ankom Buenos Aires. Vi reiste litt rundt i Ecuador etter Baños, og her er det vi så der:

Cuenca
Cuenca er en passe stor by med ca. en halv mill innbyggere, den tredje største byen i Ecuador. Vi tilbrakte noen fine dager der, i regn og for det meste kjølig vær. Vi gjorde ikke så mye, gikk omkring og så på ting og lette etter gode kafeer - en av de beste vi fant hadde en liste over folk de ikke ville servere. Den var kort - Hugo Chavez, George Bush og Manchester United-supportere....Hilde holdt klokelig kjeft om hvilket lag hun holder med. De hadde en fin peis man kunne sitte og drikke god vin/wisky ved etter et bra måltid. Nice :-)

Fotball

Man passer på flaska!

Hilde oppdaget at det tyknet til med folk i fotballdrakter dag to i Cuenca. Kamp, lurte vi? Joda- vi dit. Vi fikk med oss mesteparten av kampen (vi gikk da det begynte å regne), mellom de lokale heltene og et tilreisende lag. Det tilreisende vant 2-0. Det første målet var en perle av et skudd, det andre en sjeldenhet: Det tilreisende laget fikk frispark på egen banehalvdel, og han som skulle ta det oppdaget at keeperen stod laaangt ute, sendte i vei et skudd, og det gikk i mål! Det ser man ikke for ofte. Kampen foregikk på et ganske lite stadion og gikk rolig og fredelig for seg. Likevel har de funnet det nødvendig å gjerde inn hele banen og ha to politimenn med skjold, hjelm og køller i hvert hjørne, ved siden av den oppblåsbare Pilsener-flaska. Det virker forresten som Pilsener sponser ALLE lagene i Ecuador, og når det er landskamp har de ikke bare oppblåsbare flasker, men en oppblåsbar KASSE med øl stående i et hjørne av banen! Det er sant, vi så det på TV bare noen dager etter lokalkampen. Pussig nok ble det skåret et mål fra egen banehalvdel i den TV-sendte landskampen også. Ecuador tapte.

Marked

Er det noe frukt å få tak i mon tro?

På en spasertur kom vi over det lokale markedet, i en nydelig bygning fra 30-tallet. Her har man alt man kan trenge til matlagingen. Frukt, grønnsaker, fisk, kjøtt - i mengder og ferskt og flott. Man blir rent misunnelig på hvilke matvarer man kan får tak i...

Ellers er byen virkelig flott å se på, de krangler med Quito om hvilken av dem som er penest i Ecuador. Når det kommer til arkitektur og alt sånt vinner Quito, men Cuenca har mye bedre stemning, og også flotte gater å gå sakte omkring i.

Guayaquil
Guayaquil, Ecuadors største by med 3.3 mill innbyggere, var en hyggelig overraskelse. De sier den skal være mer plaget med kriminalitet enn Quito, men vi merket ingenting til det. Det føltes uansett mye tryggere enn Quito, siden det er folk ute i gatene etter mørkets frembrudd. Vi gikk omkring i byen de to kveldene vi var der uten at vi hadde noen uggely feeling i det hele tatt.

Promenaden, med Las Peñas i bakgrunnen

Nede ved elva har de bygd en diger strandpromenade, Malecon 2000. Denne er de tydeligvis stolt av, og gjør en skikkelig innsats for å holde ren. Den stenger også ved midnatt, og det hjelper nok mot hærværk. Det er ikke en tag å se, ingen tyggegummier på bakken, ikke noe søppel. Så er det også vakter overalt, men de ser fredelige ut. Enkelte av dem er veldig dårlig til beins, men de har walkie-talkie!

Oppe på en høyde ikke langt fra sentrum ligger Las Peñas, et oppusset område med kunstnere, gallerier og kafeer, alle hus er malt i kraftige farger. Selvsagt er det et turistområde, men likevel - veldig hyggelig å spasere rundt i. Utover dette har vi lite å melde om byen, bortsett fra at det er varmt!

Etter et par dager i Guayaquil dro vi til kysten, til Puerto Lopez.