Viser innlegg med etiketten Cahuita. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Cahuita. Vis alle innlegg

onsdag 22. september 2010

Huskelapp!

Dette er en kjedelig blogg, bare en oppsummering av hva vi gjorde i Costa Rica og hva ting koster (prisene er angitt pr pers), man glemmer sånt så fort. Men det kan jo være nyttig å vite hvis noen har tenkt seg dit, noe vi forøvrig anbefaler på det varmeste. Man må ikke kunne spansk engang, selv om det er en klar fordel.

San Jose
Et gjengrodd hus i et bedre strøk av byen
San Jose er ikke en særlig spennende by å tilbringe tid i, men er et sentrum for transport i Costa Rica, så man må gjerne innom hvis man vil ta de vanlige bussene. (Det går naturligvis turistekspresser, men de er mye dyrere - og mye raskere. Har man dårlig tid og hvis penger ikke er noe problem er det bare å kjøre ekspress.) Det er noen museum man kan besøke, men som turist er det ellers ikke så mye å finne på i den byen. Og ja, det er en del mindre hyggelige strøk her. Man kan faktisk stole litt på Lonely bibel... Sentrumsgatene er helt ok, men du skal ikke langt avgårde (sidegater) før det blir litt uggely.

Begge sidene av Costa Rica er visst ok å besøke, Stillehavssiden er mer utbygd for turister, og full av amerikanere - etter det vi har hørt. Det hørtes ut som det er sydenstemning der, med McDonalds og McHotels og McBeaches og McDiscoteques. Det er nok dermed også dyrere på den siden av landet. Vi dro til den karibiske kysten i stedet, først til Cahuita. Bussen fra San Jose kom på ca 50 kr., turen tar noe over fire timer og man finner bussen på den karibiske bussterminalen i San Jose. Det er flere bussterminaler i byen, men ikke vanskelig å finne fram, bare gå nordover etter Calle 5, eller ta en taxi. Tilfeldigvis bodde vi på et OK hotell ikke langt fra bussterminalen, Hotell Europa. Det er bra dealer å få der på nettet noen ganger. Vi betalte 750 kr for to netter, inkl frokost, og så fikk vi gleden av å oppleve The Cosmopolitan Room! Fantastisk, må sees. Utepils og evnt en pizza på Grand Hotel rett overfor teatret i sentrum er litt dyrt men deilig. Nesten verdt det bare for å strene inn i den fasjonable lobbyen og benytte doen (damer) Fabelaktig!

Cahuita
It's REALLY cheap!
Cahuita er bitteliten, så man må være glad i å slappe av for å være der over tid. Anbefaler å finne et sted å bo nede ved sjøen, det blir varmt og uten et vindpust oppe i "byen". Det er mulig å bo ganske billig hvis man vil (felles bad, og man er nede i 15-20 dollars natta), men vi bodde i andre etasje, helt i strandkanten til 40$ natta på Jenny`s. Det var nok noe overpriset, ingen TV, ingen AC, men skitt au. Vi hadde kjøkken, privat bad, Sloths i palmene, havutsikt og bris! Det er haugevis av plasser å bo, utenfor byen er det rekker av dem, så jeg kan ikke tenke meg at det er nødvendig å reservere noe på forhånd. ATM ved bussholdeplassen.

Spiderwoman
En finfin spasertur tar man i nasjonalparken sør for byen. Gå i hovedgata, med havet på venstre hånd og du kan ikke bomme. Det går en bred, fin sti inne i skogen ved stranda. Der inne kan man gå 4-5 kilometer (ca 8 km helt rundt) og da vil man støte på aper og sommerfugler (blå Morpho!), slanger, vaskebjørn og maur og krabber og svære edderkopper og firfirsler... det er bare å holde øynene åpne. Det er lett å gå, og man kan bade hvis man føler for det, på billedskjønne strender aldeles alene. Det er gratis å gå inn i parken fra Cahuita, men man oppfordres til å donere litt penger - så mye man synes det er verdt når man kommer ut igjen. Man kan ta bussen tilbake til Cahuita ved å gå opp til veien i stedet for å bare gå tilbake. Vi møtte fyren som driver et hotell i næreheten av denne andre inngangen til nasjonalparken, en tjukk, jovial eksilitaliener, og man kan jo stikke innom der for en øl mens man venter på bussen. Det er forøvrig inngangsbillett hvis man går inn i parken den veien. (Puerto Vargas)

Puerto Viejo
Når man er lei av Cocos Bar kan man dra til Puerto Viejo, som er litt større. Bussen fra Cahuita koster under en 10er og går hver time og tar en halvtime. Siste buss går sånn ca. 19:00.

I Puerto Viejo kan man leie seg en lang rekke aktiviteter. Vi er ikke så veldig aktive men vi tok oss en Canopytur - dvs Ziplining. Les om det i bloggen! Kostnaden var 55 dollars. Senere ble vi med på en seiltur, 60 dollars. Verdt hver krone...

Av gode restauranter kan vi anbefale Sushien på Chili Rojo. The Beach Hut er også bra. Ellers er det Sodaer (billige restuarnter med "tipical food" - lokal, enkel mat) overalt. TexMex er rølpepøbb, mens Cafe Viejo har de beste, sterkeste drinkene! Det finnes hippe kafeer der man kan se verden rusle forbi (det er mye rusling i P V), hippe kafeer er dyrere enn hole-in-the-wall ølsteder her, som overalt ellers. Det er mye happy hours! Noen ganger hele kvelden...

Overnatting kan man gjøre dirt cheap - sove i hengekøyehotell hos Rocking J's til 3-4$ natta, inkludert låsbart skap - eller drit dyrt i luftkondisjonerte bungalows på stranda til 150$. Og alt i mellom, det er massevis av overnattingssteder. Vi bodde i mellomskiktet, i jungelen med basseng til 40$ natta.

Ta med pass ved reiser til/fra San Jose, det kan være kontroll ved checkpointet mellom Puerto Viejo og Cahuita.
By the pool...

Priser
Noen priser det er verd å huske:
En øl i butikk: 6 - 8 kroner (det er pant på flaskeøl!)
Middag i en soda: 25-40 kr (for maten)
(Vi har ikke hatt noe trøbbel med magen!)
Øl ute, flaske: ca 12-15 kr.
Overnatting 30-40 dollar, da kan man også få svømmebasseng.


Puerto Limon
Puerto Limon er en shabby havneby, ikke turistifisert i det hele tatt. Lite å se der, men er man interessert i shabbiness er det mye fint å hvile øynene på. Bussen mellom Puerto Viejo - Limon koster ca 18 kr , 1,5 timer. (Det er billettkontroll ofte! Ikke snik! ;), siste buss tilbake går 18:00. Taxi koster 270,- en vei, 430,- tur/retur hvis man har et kortvarig ærend, avtal prisen med sjåføren før avgang.

Vulkan: Poas
Det er flere aktive vulkaner i Costa Rica, vi besøkte to av dem. Dagstur fra San Jose til vulkan Poas: Ta buss fra Coca-Cola-terminalen kl 08:30. Bussen er godt merket, bare gå helt innerst i terminalen (den er ikke stor, nærmest en snuplass for busser). Turen tar ca to timer, inkl stopp ca 20 min før man er framme. Kr 55 pr pers. Retur 14:30. 10 dollars i inngang (1000 colones for de lokale! (12 kr)) Organiserte turer går kjappere, men koster mye mer og kan gi kort kratertid. Dessuten får man ikke smaken av virkelighet bussen gir. Pakk fleece, regntøy og paraply. Det kan bli vått og kjølig på 2750 meter. Tar man sneglebussen så ta med bok og kortstokk også, hvis det regner og ikke er utsikt blir det mye dødtid!

Vulkan: Arenal
Buss San Jose - Fortuna, fra den nordre bussterminalen. Ca 28 kr pr pers. Tar 5,5 timer, ta dyr turistbuss hvis man har dårlig tid. I Fortuna kan man leie seg all verdens underholdning - rafting, hiking, ridning, canopy, firhjulinger og tohjulinger. Tur for å se på vulkanen er selvsagt obligatorisk. Det er vanlig å se lava. Det er lavsesong i sept - okt og prisene er lava.. eh.. lave. Utenom denslags aktiviteter er det ikke stort å finne på i Fortuna utenom å sløve ved bassenget og lure på hva man skal ha til middag, mens man kikker på vulkanen som med ujevne mellomrom slipper ut en røyksky, som om den koser seg med å langsomt røyke en sigar.

Man kan ta snarveien fra Fortuna til Puerto Viejo med minibuss med opptil 8 pers (vi var 4) 45 USD, 5 timer. Vel verdt pengene! Da slapp vi retur til San Jose, med høy sannsynlighet for å måtte overnatte, samt den etterhvert drøye turen fra S J til P V. Det er stor forskjell mellom å reise en hel dag og å dra tidlig på morgenen (05:30) og være framme midt på dagen.

Grensa mellom CR og Panama ved Sixaola. Spooky!
Så fornøyde ble vi med minibuss at vi kjøpte tur fra Puerto Viejo direkte til Bocas del Toro (Panama) også (35 USD) Vi var alene i bussen- taxi altså :-) Da ble vi fraktet til Sixaola, geleidet over grensebrua, ny buss til Almirante, videre i boat-taxi ut til Isla Colon. Kunne godt gjort det til godt under halve prisen, men hjelp for et prosjekt!

Kanskje dette kan være til nytte for noen, hvem vet.


En stor takk til Papen og Tante Elsie: I steden for å pusse opp kjøkken ;-) har vi til nå:
Lekt i jungelen med ziplining (110 USD)
Seilt med seilbåt, snorklet og sånn...(120 USD)
Vært på vulkanutflukt i Arenal inkl hotsprings og waterfall (50 USD)
Tatt en båttur rundt i Bocas del Toro -arkipelet, med delfiner og kritthvite sandstrender på øde øyer (50 USD)

Oppdatering fra Panama (og ørehistorier) følger senere....

fredag 27. august 2010

Utsikten fra Cocos Bar

Etter å ha sittet en stund hver dag over noen dager på Cocos bar (eller Coco's bar, stavemåten varierer, man kan sikkert kalle stedet Bar Cocos hvis man vil), det mest sentrale og mest høylytte utestedet i Cahuita, kan vi nå lett gjenkjenne noen av "the night creatures". Det er f.eks "the dancing drugdealer" - en veltrent, mørk, ung mann. Han danser foran bordene som vender mot veien (musikken er høy på Cocos bar), og sniker seg bort og spør om man vil ha Ganja, Coka eller lignende. Bare når politiet har kjørt 5-6 ganger forbi i langsomt tempo tar han en pause. Så er det "the stranded tourist", en kvinne åpenbart av vestlig opphav som aldri skifter klær, og de hun har på seg bærer tydelig preg av å ikke ha sett en vaskemaskin på lange tider. Hun vandrer hvileløst fram og tilbake på den veien, alltid på jakt etter de ferskeste turistene som hun kan prøve å få til en eller annen form for deal med. Det ender som regel med; do you have some colones for food?

Klasseskillet er også helt klart blant hundene. De lusbefengete bastardene vandrer fritt forbi, sent og tidlig, mens rasedyrene (vi har sett en Siberian Husky her! I varmen! Den så ut som om den trengte hjelp), er lenket fast til bordene. Der er det samme med folkene: Vi hvite, velfødde sitter lenket til baren (sammen med de velbeslåtte lokale), mens de med færre midler vandrer hvileløst fram og tilbake og ser på oss.

Parken på den andre siden av gaten fra Cocos bar er et pussig syn. Det finnes tekster på veggene rundt som i korte trekk beskriver historien til Cahuita, men det kan se ut som om det ikke var så voldsomt stor interesse for å lage et samligningspunkt i sentrum. Det flyter litt med søppel, parken er ikke akkurat velholdt. Hodene til noen er uansett på utstilling, hvem de er har vi ikke klart å bringe helt på det rene. Det hvite hodet i midten hadde brukket nakken her for et par dager siden, men skaden ser ut til å være rettet opp, i alle fall delvis. Vi tar det uansett ikke som en trussel. Etter at mørket faller på har vi likevel en følese av at hovedfunksjonen for parken er å sørge for at "the dancing drugdealer" (no picture available at the moment) har et sted å gjemme stashet sitt.

Men vi klager ikke! Det er jo bare hyggelig å sitte ved bordet mot den asfalterte veien, filosofere litt over forskjellene på folk (og hunder) mens man nyter en billig øl. Men likevel: Etter dagens ekskursjon til Puerto Viejo flytter vi dit! Hele 18 km sørover (samme retning som Bribri, trurvi), en ørlite større by, med opptil flere asfalterte gater, ikke bare to som her. Vi bytter havutsikt mot svømmebasseng, siden Stig (igjen) har fått ørebetennelse av bading i bølger fulle av sand.


onsdag 25. august 2010

Kineserens pantelapper

Når man handler øl hos kineseren må man huske å få med en pantelapp. Den er håndskreven og angir hvor mange flasker du har kjøpt. Muligens på mandarin. Har du ikke med denne lappen når du vil levere tomgods, kan du bare glemme å få pantepengene dine, 100 colones, 1 kr og 25 øre sånn ca, og 1/5 av prisen for ølen. Viktig å huske sånt! Livet går videre i et bedagelig tempo, strandliv og svømming. Hilde tar RBKs tap med fatning.




Av og til tar vi en gul forfriskning...



...mens vi passer oss vel for giftige, gule slanger!



- Posted using BlogPress from my iPhone

mandag 23. august 2010

Dovne dager...

I dag var det et klissvått dovendyr i trærne rett utenfor verandaen vår. (Klikk her for dovendyr i HD!) Man trenger ikke dra langt for å se på dyrelivet. Det var et kraftig regnskyll som gjorde dyret vått, det har regnet mye disse dagene og det er flom i deler av Costa Rica. Vi er i ferd med å bli noen dovendyr selv her i Cahuita. Karibisk tempo på alt utenom hastigheten man blir solbrent med. I dag var vi på den svarte stranda, drar til den hvite i morgen, tungt innsmurt i solkrem... Nå skal vi ut for å ut nytte (både nytte og nyte) happy hour!